Kledelig naken Winnerbäck

Lars Winnerbäck er den svenske yndlingen som aldri helt har slått igjennom i Norge. For dem som har oppdaget han, har han imidlertid gjort et solid inntrykk. Det fikk man en demonstrasjon av på et fullstappet Blæst i går.

For de nyfrelste som var kommet for å høre lyden av den fornorskede samleplate «Över gränsen» som også inneholder en live bonus-CD fra Sentrum Scene i Oslo, må skuffelsen ha vært stor. Dette var en kveld for den ihuga fansen. Låtene var strippet ned, tonet ned, og alt var avhengig av Winnerbäcks formidlingsevne som en ensom artist. Hvertfall nesten. Ved sin side hadde han Anna Stadling på sang, gitar og tangenter og Ola Gustaffson på gitarer og mandolin.

Med et antall plater få 32-åringer kan vise til, og med en lengde på tekstene som bare Bob Dylan kan matche, skal det godt gjøres at publikum synger med på hver eneste låt, men det gjorde de. Fra andrelåten «Söndermarken» og via sjarmoffensiven «Över gränsen» har Winnerbäck Blæst i sin hule hånd. «Trött på inget, trött på alt» synger det godt voksne publikummet sammen med en Winnerbäck i storform. Publikummet lytter oppmerksomt og lyden på Blæst er en fryd, så sant en står riktig plassert.

Når det nærmer seg midten av settet og «Elden» strømer ut høytalerene på Blæst blir det dessverre tydelig at Winnerbäcks akustiske vri denne kvelden tar brodden av de mest drivende låtene, slik de fremstår på plate. Deler av publikum faller litt av. Heller ikke «Stockholms kyss» kommer helt igjennom med tre musikere. Det skåles og knuses og prates høyt, og da forsvinner noe av den inderligheten i Winnerbäcks musikk som gjør at han berører så mange.

Dette glemmer man heldigvis fort. Vakre «Om du lämnade mig nu», ser ut til å sette publikum i en tilstand av oppmerksom melankoli, og Winnerbäck holder på selv de mest øltørste og  pratsommes oppmerksomhet gjennom intet mindre enn to ekstranummer. Her får en både «Hugger i sten» og Grosvold-aktuelle «Ingen Soldat», og hvem kan la være å fryde seg da. «Hugger i sten» fremstår som ikke bare ekstranummerets, men også et av konsertens virkelige høydepunkt med tostemt, nedtonet samspill mellom Winnerbäck og hans førstedame. En kan bli rørt av mindre.

Når de tre musikerne avslutter festen med den musikalsk drivende og tekstlig bittersøte «Kom ihåg mig då» er det en perfekt avslutning på en kveld som virkelig sto i låtskriverkunstens tegn.