Konkurransevridende knutepunkt
Uklare regler gjør at flere reagerer på den enorme økonomiske støtten enkelte knutepunktsfestivaler får. Markedsansvarlig i Pstereofestivalen Bård Flikke mener den offentlige støtten kan virke konkurransevridende.
Knutepunktsordningen sikrer økonomiske midler til kunstnerisk ledende festivaler. Det gjør at de stiller med helt spesielle økonomiske forutsetninger. Olavsfestdagene er en knutepunktfestival som er blitt kritisert for å booke artister utenfor sitt satsningsområde.
Budkrig på ulike vilkår
Som en pop – og rockfestival mener ledelsen i Pstereofestivalen det er merkelig at en kirkemusikkfestival skal konkurrere om de samme artistene som dem. De siste årene har for eksempel Patti Smith, Laleh, bob hund, Dumdum Boys, Thåström, James Morrison og First Aid Kit gjestet Olavsfestdagene.
– Vi konkurrerer med Olavsfestdagene om de samme artistene. Dermed kan den enorme offentlige støtten påvirke konkurranseevnen, sier markedansvarlig Bård Flikke i Pstereofestivalen.
Flikke mener de verken ønsker eller kan drive budkrig med Olavsfestdagene.
– Som knutepunktsfestival mener jeg at Olavsfestdagene bør ta på seg et større ansvar for de andre festivalene i regionen, fortsetter Flikke.
Vage krav og mye penger
I tillegg til midler fra regionale myndigheter, søkte 154 festivaler i 2013 om økonomisk støtte fra Kulturrådet. 106 av disse fikk bevilgninger av ulik størrelse. Gjennom knutepunksordningen skal utvalgte festivaler bli sikret økonomisk av Kulturdepartementet. 60 prosent av støtten kommer fra statsbudsjettet, mens regionale myndigheter står for de resterende 40 prosentene. Det betyr at dersom en festival får en økning i bevilgningen fra kulturdepartementet, er regionale myndigheter nødt til å øke støtten.
– Kriteriene for vurdering og evaluering av knutepunkt går blant annet ut på hvor nyskapende og utviklingsorientert festivalen er, samarbeid og koordinering, nasjonal og internasjonal orientering, stedsforankring og regional medfinansiering, sier statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet.
Mer skade enn nytte?
De siste årene er knutepunktsordningen blitt kritisert fra flere hold, blant annet fordi enkelte knutepunktsfestivaler i økende grad har booket artister utenfor sitt satsningsområde. De har også hatt dårlig samarbeid med andre sjangermessig lignende og regionale festivaler. Med tanke på deres unike økonomiske situasjon, mener mange at dette har ført til at festivaler konkurrerer på ulike vilkår.
Olavsfestdagene og Pstereofestivalen arrangeres hvert år og med få ukers mellomrom. I 2013 solgte Olavsfestdagene 30 000 billetter, mens Pstereofestivalen solgte 25 000. Til tross for det relativt like billettsalget, er det stor forskjell i hvor mye offentlig støtte de to festivalene mottar. Olavsfestdagene fikk knutepunktstatus i 1999 med hovedfokus på kirkemusikk og kirkekultur. De mottok i 2013 en samlet offentlig støtte på 15,5 millioner kroner, mens Pstereofestivalen samme år fikk i underkant av én million.
Da Olavsfestdagene ble evaluert av kulturdepartementet i 2011, ble de kritisert for mangel på kommunikasjon og erfaringsutveksling med andre kirkemusikk – og regionale festivaler.
Verdibestemt, ikke sjangerbestemt
Direktør Petter Myhr i Olavsfestdagene legger vekt på at de er en verdibestemt festival og ikke sjangerbestemt, bortsett fra det særskilte ansvaret for kirkemusikk.
– Olavsfestdagene er en festival for kirkemusikk med mer. Vi ønsker å sette populærmusikken i en ramme som gjør at folk opplever den mer meningsfull, sier Myhr.
Olavsfestdirektøren sier festivalen har en positiv holdning til samarbeid med andre festivaler.
– I år fylte vi Nidarosdomen to ganger, da vi framførte Rachmaninovs «Vesper» med et kor bestående av nesten 200 sangere fra alle landets domkor, sier han.
