Koselig, men fortsatt hjernedød

Er du én av de som synes zombiefilmen er gammeldags søppel? Er du lei av at horder av
sjanglende lik spiser hjernen til nok en arrogant og overmodig machokis med svær gønner? Vil
du heller se en zombiefilm som er koslig? En zombiefilm som lar deg oppleve historien fra den
dødes perspektiv? Da burde du isåfall sjekke ut Warm Bodies, en romantisk komedie der en
levende død inntar hovedrollen som romantisk leading man.

I en alternativ virkelighet har USA blitt oversvømt av zombier, men disse vandøde er noe litt
utenom det vanlige. De innehar fortsatt en viss selvbevissthet og kan til dels både kommunisere
og tenke fritt seg i mellom. Midt oppe i alt dette møter vi zombien R. Han går gjennom sitt liv
etter døden uten særlig mål og mening bortsett fra trangen til å spise menneskehjerner.

Når R én dag støter på Julie skjer det noe uventet: han blir forelsket! Når han attpåtil spiser
damas kjæreste blir bare følelsene enda sterkere! R sine menneskelige trekk begynner å
komme tilbake. Denne oppvåkningen får ringvirkninger i resten av zombiesamfunnet, og R
og Julie må gjøre det de kan for å unngå å bli drept av både menneskelige overlevende og
instinktdrevne beinrangler som kun er ute etter blod.

Det vi sitter på er altså zombieversjonen av Romeo og Julie, hvis det ikke var klart for de aller
fleste. Selv om utgangspunktet (romantisk komedie med zombier) er ganske originalt følger
filmen en ganske uorginal og velkjent formel. Dette synes jeg er synd når utgangspunktet er
såpass godt.

Filmen byr på velrettede og selvironiske sleivspark til både zombiefilmer og romantiske
komedier, og når den gjør det er den på sitt absolutt beste! Jeg kjøper det som foregår, men
jeg klarer fortsatt ikke komme meg forbi de enorme mengdene med sentimentalt kliss som har
blitt stappet inn i manuset. Når kjærligheten overvinner alt i en zombiefilm blir det rett og slett for
mye.

Når Warm Bodies virkelig klinker til er det en solid parodifilm, men de parodiske elementene er
for få. Jeg liker absolutt den originale vinklingen, for ikke å nevne det faktum at jeg for første
gang får sympati med en av de levende døde. Ser du dermed forbi den originale overflaten
finner du nok en litt hjernedød romantisk komedie.

Terningkast 3