Krever nynorsk på kino
Filmer på kino har kun teksting på bokmål. Norsk målungdom krever at nynorsk også blir tekstespråk. Mangfoldsåret er deres trumfkort.
– Jeg mener ikke at alle filmer skal tekstes på nynorsk, men er imot at bare bokmål brukes, sier Kristin Fridtun, leder i Studentmållaget i Nidaros (SmiN).
Norsk målungdom (NMU) krever minst én nynorsktekstet film på kino innen året er omme. De vil åpne for at nynorsk skal kunne brukes som tekstespråk på lik linje med bokmål.
Nynorsk er ikke mangfold
SmiN synes det er på sin plass å tekste kinofilmer også på nynorsk, spesielt siden 2008 skal være det store mangfoldsåret. SmiN bruker Kosmorama som eksempel selv om de ikke krever teksting på nynorsk her siden dette er en internasjonal filmfestival og følgelig kun tekster på engelsk.
– På Kosmorama tok de inn filmer fra fjerne land for å skape mangfold, men man lar det åpenbare i landets språklige mangfold ligge, sier styremedlem Andre Reite skuffet.
Filmdirektør ved Trondheim kino, Egil Akselsen, ser ingen parallell mellom markeringen av mangfoldsåret og teksting på kino.
– Trondheim kino og Kosmorama beriker kinoen med film fra hele verden. Nynorsk teksting har ingenting med mangfoldsåret å gjøre, mener Akselsen.
Dette er Fritdtun uenig i, sjøl om hun forstår at selve filmen er det viktigste:
– Hvis man ser på mangfoldsåret generelt og som en helhet, er det mer mangfoldsvennlig å oppheve bokmålsmonopolet på teksting enn å ikke gjøre det.
«Dude, where's my språk?»
Det er ikke er dyrere å tekste en film på nynorsk enn på bokmål, men Fridtun tror ikke viljen til dette er tilstede.
– Grunnen til at filmer kun tekstes på bokmål er antagelig at filmselskapene er redde for å miste publikum. Jeg tror nok folk kommer til å se en film selv om den er tekstet på nynorsk, sier Fridtun.
NMU startet i høst kampanjen «Dude, where's my språk?» som kjemper for nynorskens plass i kinosalene landet over. Målet er en eller flere kinofilmer tekstet på nynorsk, og at dette i framtida skal bli vanlig. Leder av NMU, Jens Kihl, sier at de møter lite velvilje fra distributørene:
– Noen sier at de er redde for å miste markedsandeler, mens andre sier at nynorsk teksting ikke er noe poeng fordi de hovedsaklig viser filmer i byer.
– Kinoene har skylda
Mens målungdommen skylder på filmdistributørene, sender de igjen ansvaret videre til kinoene. Bjørn Hoenvoll i Nordisk film mener teksting skal være på bokmål fordi majoriteten ønsker det.
– Vi har prøvd å tekste filmer på nynorsk for lenge siden, men selv ikke steder med nynorsk som talespråk ville ha dem, sier Hoenvoll.
Han forteller at det veldig sjelden kommer henvendelser fra kinoer som ønsker filmer tekstet på nynorsk.
Filmsjef Øyvind Berge i SF Norge bekrefter at interessen fra kinoenes side har vært laber når det gjelder ønsket om nynorsk teksting.
– De to siste filmene vi tekstet på nynorsk var det få kinoer som ville ha. De fleste bestilte bokmålsvarianten, sier Berge.
Svensk Filmindustri har også prøvd seg på samisk teksting (Nils Gaups Tashunga i 1996), også dét uten interesse fra noen av de nordligste kinoenes side.
Trøndere forstår nynorsk
Egil Akselsen ved Trondheim kino sier at de gjerne tar inn filmer som er tekstet på nynorsk, men at det virker som om det ikke er behov for det ved kinoene i Trondheim.
– Vi har ikke etterspurt filmer med nynorsk teksting fra distributørene fordi vi ikke har hatt noe særlig påtrykk fra noen grupper om å ta opp dette, sier Akselsen.
Å ha to kopier med hver sin målform er ikke aktuelt for kinoen fordi dette er upraktisk. Akselsen sier at det trønderske publikumet ikke reagerer negativt på nynorsk teksting, men han vet om andre kinoer som har fått reaksjoner på at tekstingen ikke var på bokmål.
– Ofte hører publikum dialogen på originalspråket, spesielt engelsk, og bruker teksten som supplement til å forstå. De fleste som har nynorsk som hovedmål leser også godt bokmål, men trøndere har stort sett ingen problemer med nynorsk. Dette er nok et større problem andre steder i landet, mener Akselsen.
