Kulturkutt i vente?

Den borgerlige regjeringen har varslet endringer i kulturpolitikken. Flere kulturaktører frykter for framtiden.

Publisert Sist oppdatert

Fremskrittspartiet (Frp) har tidligere kommet med uttalelser om at de ønsker å kutte ned på kulturstøtteordninger for kunstnere som ikke finansierer seg selv. Partiet har i sitt alternative budsjett foreslått kutt på 1,5 milliarder til kulturbudsjettet, noe som blant annet vil gå hardt utover stipendordninger staten deler ut til ulike kulturformer.

Fakta

  • Kulturløftet (2004) var de rødgrønnes program for norsk kulturpolitikk. Kulturløftet består av 17 konkrete løfter, blant annet å bruke 1 % av statsbudsjettet på kultur innen 2014.
  • Åndsverkloven regulerer eneretten som forfattere, vitenskapsmenn og skapende kunstnere har til utnyttelse av de verk de frembringer. Loven ble laget i 1961, og er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett.

Blir vanskeligere å overleve

Trøndermusikeren Kristoffer Lo mener det ser mørkt ut dersom Frp får både kulturminister og kirke- og utdanningsposten.

– De vil legge ned Kulturrådet og gi fylkene ansvaret. Med mindre pengene til kultur blir øremerket, vil midlene kunne omdisponeres til andre felt, som for eksempel eldrehjem eller skoler.

Lo understreker at musikere ikke er viktigere enn disse områdene, men at kunst og kultur står i fare for å miste alle bidragene.

– Det blir vanskeligere for alle frilanskunstnere i landet å gjøre jobben sin. De vil gjøre kulturen kaldere.

Han frykter samtidig at kulturlivet forflates. En borgerlig regjering vil satse på mer selvfinansierende kultur, deriblant musikk som er populært for majoriteten i publikum. Lo mener dette vil gi mindre støtte til mer utradisjonell musikk.

– Uten musikk, kunst og kultur som er på kanten, som provoserer og utfordrer, utvikler hverken kunsten eller samfunnet seg, sier Lo.

Frykter svekking av åndsverksloven

Frp og Venstres ønske om å endre åndsverksloven framheves også som problematisk av Lo. Platesalget har gått nedover siden 2003, og han frykter at en ny åndsverkslov vil gjøre det enda vanskeligere for musikere. Han spiller selv i bandet «Highasakite», et band som selv har nytt godt av støtteordningene.

– Vi har kommet langt og skal snart på Tysklands-turné, men uten støtte kunne vi bare spilt i Norge. Kutt i støtteordningene vil knuse muligheter for mange band.

Leder Sveinung Rotevatn i Unge Venstre er uenig og påpeker at det ikke er vedtatt å fjerne åndsverkloven, men å revidere den. Han mener det bør være lov det å dele filmer og musikk med venner og familie.

– Det er ikke en løsning at politi skal gå inn på gutterommet for å straffe dem for å se på film. Vi kan ikke hindre at folk nyter kultur. Det må bare gjøres på riktig måte, som for eksempel gjennom Spotify eller andre betalingsløsninger for musikere.

Han påpeker samtidig at Venstre ikke ønsker å fjerne støtteordningene til kultur. Leder Roy Angelvik i Sør-Trøndelag Frp ville ikke kommentere saken, men viser til partiets program på nett.

Kan påvirke utdanningene

Nestleder Sigurd Saue ved Institutt for musikk ved NTNU hevder humanistiske fag er presset økonomisk på universitet, og at de borgerliges kutt kan gjøre vondt verre.

– De vil legge mer vekt på samfunnsrelevante utdanninger i økonomisk forstand. Såkalte «myke studier» kan få større utfordringer med å forsvare seg med tanke på pengetilskudd fra staten, sier han.

ved NTNU er mindre bekymret og mener utdanningssystemet endrer seg sakte. Samtidig tror han at kutt i kulturstøtten kan påvirke andre områder i kulturen, for eksempel grunnskolen og kulturskolen.

– Kutt på disse områdene kan påvirke oss, siden vi rekrutterer sterkt fra disse institusjonene. Estetiske fag allerede har allerede en ynkelig tilværelse i grunnskolen, sier han.

Han er bekymret for hverdagen som møter ferdig utdannede musikere, og særlig frilansmusikere og musikkopplæringer på lavere skoletrinn.

– Det vil sannsynligvis bli gjennomgang av alle støtteordninger, og en følge er at det kan bli vanskeligere å få støtte til smalere kultur. Hvis du ser for deg at kulturen skal være selvfinansierende, blir det ikke mye igjen, hevder han.

For tidlig å rope ulv

Strømdal påpeker at Høyre er største parti i den borgerlige regjeringen, og at partiet har tradisjon for å være opptatt av kulturlivet og mangfoldig kulturliv i Norge.

– Jeg kan se for meg en dragkamp om fordelen av de midlene, noe vi vil kunne merke. Det går likevel mye penger til kultur, forteller Strømdal.

Kultursektoren har også mange sterke målbærende organisasjoner og personer som jobber og kjemper godt for sin sak, ifølge Strømdal.

– Dette er en svært god grunn for å kjempe. Historien viser at når det er behov for å kjempe, gjør kulturlivet det. Blir det nødvendig å kjempe nå, så står vi sammen. Både med tanke på utdanning og kulturlivet generelt.

Powered by Labrador CMS