Kulturutveksling for kulturutvikling
Urpremierene kom på rekke og rad ved Menneskerettighetshuset søndag. Film og litteratur i forskjellige former og på alskens språk er en del av overlevelsesplanen for tsjetsjensk kultur.
Lørdag 17. juni startet årets Torg for likeverd på Menneskerettighetshuset i Trondheim. Mønstringa setter lys på menneskerettigheter, og inneholder blant annet en utstilling av fem eksilkunstnere.
Bernt Hauge er arrangør av Torg for likeverd og leder for Rådgivingsgruppa i Trondheim, en hjelpeorganisasjon for asylsøkere. Han åpnet arrangementets andre dag med en programerklæring om at den tsjetsjenske kulturen skal overleve.
Hauge annonserte arbeidet med en modell for å utvikle tsjetsjensk språk i skolen og andre miljøer.
– Det er vanskelig å holde på morsmålet når man er undertrykt i eget land eller befinner seg i eksil, forklarte han.
Søndagens arrangement var et ledd i planen om å sette fokus på tsjetsjensk kultur. I salen satt lyrikere som ventet på å få høre sine dikt bli opplest på et annet tungemål for første gang, og filmstudenter som snart skulle få se publikums reaksjon på premieren av sin produksjon om eksilforfatteren Musa Mutaev.
«Ord i eksil»
Mette Valle Sannes, Mari Rokkan, Liv Gudvangen og Erick De Santillana har lagd «Ord i eksil», et dokumentarisk verk som bacheloroppgave i faget medieproduksjon.
Filmen handler om Trondheims første fribyforfatter, Musa Mutaev, som fikk hjelp av idealistiske organisasjoner for å rømme fra fangenskap og tortur i det russisk-kontrollerte Tsjetsjenia. Målet med fribyforfatterordninga er at skribenter som blir forfulgt i hjemlandet skal få sjansen til å ytre seg fra en trygg del av verden.
«Ord i eksil» er basert på Mutaevs minner fra tiden før og under flukten fra fangeleiren. Mens han forteller vises stillbilder fra kamper og dagligliv i det krigsherjede Tsjetsjenia. Filmskaperne tar også opp kontrastene til Mutaevs nye tilværelse som fribyforfatter i Trondheim. Har får han jobbet for sin hjertesak: Bevaring av det tsjetsjenske språket.
Filmen fikk varm mottakelse av tilhørerne på Torg for likeverd.
Publikumsoppslutningen fra byens tsjetsjenske miljø var imidlertid knapp. Mange var i sorg over det nylige mordet på sin president, den siste i den lange rekken av tsjetsjenske separatistledere som russiske militærstyrker har likvidert.
Innholdet er ikke viktigst
Refleksjoner rundt grufulle opplevelser i Tsjetsjenia var også tema da Mutaev leste opp egne fortellinger på sitt morsmål. De tilhørerne som ikke forsto tsjetsjensk ble redusert til tilskuere, men Mutaevs kroppsspråk og artikulering gjorde likevel seansen svært spennende.
Dette audiovisuelle fenomenet vedble i litteraturvekslingen som fulgte: Etter at poeten Ingrid Storholmen hadde deklamert noen av sine dikt på norsk, fremførte Musa Mutaev russiske oversettelser med innlevelse og overbevisning.
Bernt Hauge, Marte Huke og Arild Vange fikk også utvekslet sin lyrikk med russiske versjoner. I tillegg leste Mutaev oversettelser av Tale Næss' prosa.
Planen gjennomføres
Den norske litteraturen er skrevet om til russisk av Mutaevs bekjente i Norge, for at han skal oversette den videre til tsjetsjensk. Dette er en del av Bernt Hauge og Musa Mutaevs plan om tekstutveksling for å videreføre tsjetsjensk språk kultur og å skape forståelse mellom kulturer.
I kulturutvekslingens ånd spilte Erick De Santillana latinamerikansk musikk, før Mutaev fremførte en historie om en elv som rant forbi det gamle huset hans.
Arrangementet ble avrundet av tsjetsjenske Said Khatuev. Han holdt en takketale til alle som var tilstede, fordi de beviste at noen bryr seg om Tsjetsjenia. Alle som viser interesse for tsjetsjensk kultur, bidrar til å holde den i live.
