Kurant svensk oppfølgerkrim

Det er duket for filmatiseringen av andre del i Stieg Larssons Millenium -trilogi, etter at Menn som hater kvinner ble en overveldende suksess tidligere i år. Igjen følger vi journalisten Mikael Blomkvist og den svært kapable hackeren Lisbeth Salander, som på ny har viklet seg inn i et lyssky miljø. Denne gangen får de erfare at trafficking-miljøet ikke er til å spøke med, og desto mindre publisere artikler om.

Svakere enn førstefilmen

Det er umulig å ikke sammenligne denne filmen med Menn som hater kvinner . Skal man dessuten få noe særlig utbytte av førstnevnte er man nærmest nødt til å ha sett sistnevnte. Siden forrige film i serien har det blitt foretatt et regissørbytte, og det kommer til uttrykk både på godt og vondt. Den første filmen var preget av enkelte skjemmende elementer, som mye utilslørt eksposisjon og en malplassert epilog. Håndverksmessig er oppfølgeren mer solid og strømlinjeformet, men samtidig i større grad ufokusert, antiklimatisk og nesten litt blodfattig.

LES OGSÅ: Småspennende sci-fi skuffelse.

Mens Menn som hater kvinner hadde en skamløs og ufattelig tilfredsstillende sensasjonalisme over seg, spiller Jenta som lekte med ilden seg mer ut som en helt streit krimthriller og føles skuffende konvensjonell.

Dessuten utforsker den persongalleriet i veldig liten grad, og nøyer seg heller med hvordan karakterene allerede har blitt etablert. Dette er synd, spesielt på grunn av Lisbeth Salander, som er en særdeles interessant figur. Til tross for at vi blir vitne til en del oppsiktsvekkende avsløringer om hennes fortid og familie, er hun vanskelig å komme under huden på, både som person og karakter. I lengden blir denne distansen en smule frustrerende.

Brukbar krim

Likevel skal det godt gjøres å kjede seg. Filmen føles konvensjonell, men det er gjerne slik at den mest opptrådde stien er dét nettopp fordi den funker best. Dette er kompetent håndverk, med nok oppfinnsomhet i bakhånd til at den unngår å fremstå som generisk. Det hjelper også å ha en engasjerende og dynamisk hovedrolleduo, glitrende spilt av henholdsvis Michael Nyqvist og Noomi Rapace.

I tillegg gjør filmen jobben sin når det gjelder å legge spenningsgrunnlaget for siste del av trilogien, selv om det hadde vært langt mer givende om den ikke dabbet ut i en «fortsettelse følger»-slutt. Men for all del, er man krimhungrig og trenger å tøyle abstinensene nå som det ikke er påske er denne filmen riktig medisin.