Lav oppslutning rundt dans

I 20 år har det amatørbaserte kompaniet PAS vært et hjertebarn for utøvere av moderne dans i Trondheim. Tirsdag 16. januar avholdt kompaniet audition for ferske og mer erfarne dansere. Totalt møtte åtte håpefulle dansere opp for å kjempe om de fire plassene. Likevel var leder Ida Brattbakk positivt overrasket over antallet oppmøtte.

– Er oppmøtet representativt for Trondheims dansemiljø?

– Jeg tror moderne dans er litt mindre tilgjengelig enn for eksempel hiphop. I tillegg er vi jo et studentbasert dansekompani, så det blir en veldig spesifikk målgruppe vi søker mot, sier Brattbakk.

Hun tror også at ordet «audition» virker avskrekkende på mange.

Håper på ringvirkninger

Dansepedagog Susanne Rasmussen tror at manglende profilering av dans i Trondheim kan skyldes at det ikke er noen tradisjon for og kjennskap til kunstarten.

Brattbakk poengterer på sin side at det er svært sjelden pressen møter opp når de blir invitert til forestillinger og arrangementer.

– Før brukte jeg alltid å bla gjennom Adressa for å lese kulturbilaget, men nå ser jeg ikke helt poenget ettersom de aldri skriver om dans, sier danselederen

Brattbakk tror dansemiljøet trenger flere som tror på seg selv. Da hun flyttet til Trondheim i høst fikk hun ikke inntrykket av at det var noe stort dansemiljø i Trondheim.

– Etter å ha holdt på siden 1990 burde PAS kompaniet kanskje vært litt mer profilert, men det er egentlig ingen i dansemiljøet i Trondheim som er spesielt flinke til å profilere seg selv, mener hun.

Hun tror imidlertid at Åpen Scene i regi av DansIT har bidratt til å samle danserne i Trondheim mer enn tidligere.

Susanne Rasmussen tror trenden er i ferd med å snu.

– Det som har skjedd i dansemiljøet i Trondheim er helt unikt. Det at vi nå har fått et felles tilholdssted og produksjonslokale på Svartlamon gjennom DansIT er enestående i Norge. Dette er noe vi fortsatt venter å se ringvirkningene av.

Er nødt til å fornye seg

– Siden vi er et kompani av og for studenter får vi støtte fra SitTapir. Vi er også flinke til å fornye oss hver gang, så vi får også penger fra Frifond, sier Ida Brattbakk

Brattbakk mener dette er en positiv konsekvens av å ha det samme publikummet hver gang, fordi det bidrar til at man må fornye seg fra forestilling til forestilling.

Danserne betaler en medlemskontigent på 3000 kroner, som innebefatter to treninger i uken med lokale pedagoger.

– Vi ordner alt selv. Fra å styre økonomien til å promotere oss og ansette pedagoger, sier Brattbakk.

Fremtidige samarbeid

Leder Brattbakk kunne godt ha ønsket seg et samarbeid med Samfundet.

– Jeg ville jo så gjerne inn på Samfundet som student, men det var ingenting som passet for meg. Lyd, lys, sang og teater, men ingen dans.

Hun syns absolutt dans burde kommet inn på Samfundet, siden det er nok av scener man kan opptre på.

Brattbakk er likevel bekymret for at den moderne dansen ikke er tilgjengelig nok til å stille på studenthuset.

Hun bruker Jo Strømgren som eksempel.

– Det Strømgren har laget er jo veldig sært, og han måtte reise til utlandet før han ble populær. Først da ble han akseptert i Trondheim. Det er fryktelig typisk trøndersk.