Linjeforeninger i dvale

– Foreninga vår ligger i dvale nå. Det siste halvannet året har vi ikke fått gjort annet enn å arrangere Åre-tur, forteller Simen Graff, fungerende leder for Prime-Time, linjeforeningen ved film- og medievitenskap.
Linjeforeningene ved NTNU er studentorganisasjoner som skal ordne sosiale arrangementer, knytte kontakter mellom studentene og næringslivet, samt å gi et faglig tilbud utenfor skolen.
Alle er imidlertid ikke like aktive. Tradisjonelt har linjeforeningene ved samtlige linjer på Gløshaugen stått sterkt, men for Dragvoll-studentene varierer kvaliteten stort etter hvilket studium man går på. Under Dusken har vært i kontakt med en rekke studenter på Det humanistiske fakultet (HF), som bekrefter at aktivitetsnivået er svært varierende ved de ulike linjene på fakultetet.

Mangler «klassefølelse»

Graff mener mangelen på «klassefølelse» er årsaken til at mediastudentene ikke engasjerer seg i linjeforeninga på samme måte som Gløshaugen-studentene.
– Vi sitter spredt i store forelesningssaler, og det plukkes mye forskjellige fag. Derfor føler ikke folk nok tilhørighet til linja og linjeforeninga, utdyper han.
Stig Marius Johnsen er leder for ELF, linjeforeningen for engelskstudiet, som også er i en dvaletilstand som følge av manglende rekruttering. Han kjenner seg igjen i Graffs beskrivelse.
– På engelsklinja er det mange som bare tar et årsstudium for å gi seg selv litt tenketid, de vil vente med å engasjere seg til de har funnet ut hva de virkelig vil studere. Denne manglende tilknytningen til faget er et problem ved flere av linjene på HF, hevder Johnsen.

Gir faglig utbytte

Førsteamanuensis Jon Raundalen på filmvitenskap har til ingen nytte forsøkt å oppmuntre studentene sine til å få liv i linjeforeninga. Han mener linjeforeningene er viktige, og at de er en fin mulighet til å opparbeide seg en identitet knyttet til faget og fagmiljøet.
– Gjennom å stifte bekjentskap med medstudenter man kan diskutere faglige problemstillinger med, får man et indirekte faglig utbytte av de sosiale arrangementene. I tillegg kommer den direkte gevinsten av fagrelaterte aktiviteter, mener Raundalen.
Fadderukene avgjørende
For to år siden var Det historiske selskab, linjeforeninga ved historie, i samme båt som Prime-Time og ELF, men nåværende leder Marianne Årvik forklarer hvordan de fikk vekket den til live igjen.
– For to år siden var linjeforeninga vår helt død. Da vi opprettet «Det historiske selskab» var vi en klikk på rundt 20 personer, som hadde viljen til å få dette til. At vi nå er en av de mest aktive linjeforeningene, skyldes at vi har vært flinke til å plukke opp nye studenter under fadderukene, samt at vi har avertert flittig for arrangementene ved hjelp av plakater og Facebook, sier hun.

Tenker nytt

Til våren slutter Graff i Prime-Time-styret, og håper at ny profil og ny ledelse vil bidra til å gjennopplive foreninga igjen.
– Vi har kommet fram til at det trolig fungerer bedre å gjøre det litt mer uformelt. Kall det gjerne en «venners venner-forening». Jeg tenker på en uforpliktende, åpen forening, som ikke er knyttet til et bestemt fagområde, men som ordner fester og moro, forklarer han.
Om styret har planlagt at foreninga skal tilfredsstille formålet om å utrette noe fagrettet, er Graff usikker på.
– Så langt har vi ikke kommet ennå. Foreløpig konsentrerer vi oss om å komme ut av dvalen, sier han.