Makabert Mayhem

Mayhem - Rockheim - 18. oktober

Lange flagg i rødt, hvitt og svart henger ned fra taket, og blafrer til introen som gir frysninger til de mange og langhåra fremmøtte. Plutselig dundrer dobbeltpedalene igang. Publikummet er elektrisk ladet med svart energi og nikker hodene stumt frem og tilbake, som sorte grantrær i vinden.

Mayhem ble startet i 1984 av Euronymous (Øysten Årseth) som ble myrdet i 1993 av den mye omtalte Varg Vikernes. Bandet fikk raskt kultstatus i undergrunnen med sin kompromissløse blanding av punk og death metal. Bandet består nå av Necrobutcher (Jørn Stubberud) på bassgitar og Hellhammer (Jan Axel Blomberg) på trommer, samt tilsatt vokalsk ulyd ved ungareren Attila Csihar. Mayhem har også med seg sine to søte, naglebekledde sessiongitarister.

(Lyd/redigering: Mikkel Berg Strømstad)

Showet er imponerende rått og brutalt, og tydelig inspirert av blodige slaktescener. Det var kulttilbedning av en tørket bit fra et babyhode og selvpining på scenen, alt tilsatt et uttrykk man kjenner igjen fra splatterfilmer. Det ser ut som trommeslageren sitter inne i et torturinstrument, og gitarriff blir spilt på en måte som gir senebetennelse kun av å se på. Torturmusikkinstrumentene bærer budskapet til svartmetallen om at det som er vondt egentlig er godt. Vokalisten skviser kvalte, dyriske skrikelyder ut av stemmebåndet. For å få til det, stikker hodet inn i en halsløkke og svinger seg i den. Fanskaren elsker det og sveiper sitt lange hår i vindmøller.

Black metall som sjanger kan nesten ikke beskrives, det må høres. Ideen er nettopp at det skal høres så fælt ut som mulig, det er da det låter fett. Dette kan best sammenlignes med chili. Folk som liker chili har egentlig ikke smaksløker. Folk som liker svartmetall har derfor ikke smak, og trenger mer og mer chili for å kunne smake. Alt dette for å døyve den vonde følelsen av å skulle smake, eller høre den egentlige musikken, for da hadde de måttet like den - og de skal jo egentlig hate. Men for de som har kommet ut av skapet, og liker, hører link til klassisk musikk, og snirklete budskap fremført på latin.

Etter konserten er det intervju på scenen, men ikke helt i Skavlan-stil. Mayhem ble blant annet stilt spørsmål som publikum hadde sendt inn på forhånd. Necrobutcher satt med bena på riktig vis - i oppnedkors, mens han nippet til hvitvin. På nært holdt var det avgjort like greit at de i kveld hadde vært sparsommelige med liksminken. De trøtte øynene talte for seg selv og matchet den trøtte oppfattelsesevnen - det kom ikke akkurat mye nyttig ut av munnen der, men man kan nevne blant annet at de ble spurt om respektive bandmedlemmer hadde fått en kristen oppdragelse. «Nei», svarte Necrobuthcher og hele forsamlingen lo godt.