
Mannen som ikke kunne målbindes
Michael Jacksons hyllestforestilling resulterer i parodi
The Thrill of Michael Jackson - Olavshallen - 18. Januar
Fredag kveld kom hyllestforestillingen til Michael Jackson som nå er på Norgesturné til Trondheim. Det er nå fire år siden Michael Jackson døde, likevel er det mye som tyder på at pop-ikonet ikke vil forlate felleshukommelsen med det første.
Et høylytt smell får en fullsatt sal til å skvette og dansere inntrer scenen. Før publikum rekker å komme seg starter de på «The way you make me feel». Dansetrinnene virker innøvd, men det er tydelig at ikke alle er profesjonelle, og koreografien har litt boyband-anelser.
Kort tid etter dukker det opp to tenårige jenter på hver sin side av scenen og synger mot en skjerm som viser minneklipp av Michael Jackson, ikke lenge etter kommer kveldens beste vokalist på scenen. En admirabel stemme til en gutt på ikke mer enn 15 år imponerer publikum mektig. Likevel får han ikke sin fortjente tid da eldre dansere hopper inn og starter på en medley av Michael Jacksons mindre kjente sanger.
Jeg blir gradvis mindre imponert over danseferdighetene. Det er noe med koreografien og kostymevalget som får flere av innslagene til å se ut som parodier. Det ser ut som at deltakerne har fått beskjed om å kose seg på scenen framfor å gjøre Michael Jackson stolt. Menn i sølvfargede kondomdrakter står på scenen med imponerende dårlig synkroniserte dansetrinn. Vokalistene i dette showet ser derimot ut til å være storsatsingen.
Det går fra parodi til hyllest da det vises arkivmateriale fra Michael Jacksons død. Samlet synger de beste vokalistene «Earth song» med jorda roterende på storskjerm i bakgrunnen. Til tross for de barnslige draktene legger sangen et nostalgisk teppe over salen, og jeg ser noen eldre damer tørke tårene fra kinnet.
Det kommer zombier blant publikum og «Thriller» starter som en knallavslutning på et ellers skuffende show. Det tar seg opp mot slutten, men da er det desverre slutt på programmet.
En forestilling som hadde potensiale til å bli fantastisk, ender i skuffelse. Kanskje er det Michael Jacksons storhet som får dette showet til å virke som en skolerevy.
Jeg tar meg selv i å synge med på de kjente sangene under arrangementet, men blir raskt distrahert av usynkroniserte dansetrinn, halvferdig sceneoppsett og merkelig sammensatte kostymer.