Massivt trommehinnetrøkk

Fredag inviterte Samfundet til festkveld for svartkledde med hang til bassoverdose, høy fuzzpedalføring og breidbente gitarister, med norske Stonegard og El Caco. Metallica-inspirerte Stonegard var først ut. Disse gutta spiller ikke for sarte sjeler, og i hvert fall ikke sarte ører. Fra første sekund hamret bassen lungene ned magen, og sluttet ikke før bandet gikk av scenen etter å ha mørbanket en halvfull Storsal med bass.

El Caco spiller aggressiv stonerrock i samme gate som Kyuss og Queens of the Stoneage. Fra den forrykende åpningen med ”A Nice Day”, til avslutningen med Deftones-coveren ”Bored”, serverte El Caco publikum nøyaktig det de ville ha, og mer til. At tre stykker kan lage så vanvittig mye god lyd fra en scene, er like imponerende og respektkrevende som skjegget til gitaristen. Lydbildet var tett og kompakt, og vokalist Øyvind Osas klokkeklare vokal er like bra live som den er på plate. Bandet serverte godlåt etter godlåt, de fleste hentet fra deres siste album, The Search. Låtene er fengende med et massivt trykk. Med jevne mellomrom ble det balansert med litt roligere låter som gav ørene pause fra de verste trykkene på trommehinnene. Dermed unngikk El Caco å bli ensformige, slik som Stonegard dessverre ble.

Når det er sagt, hadde ikke bandet like god kontakt med publikum som Stonegard. Men at bandet likevel hadde et jernhardt grep rundt Storsalen fredag ble klart da taket kollektivt ble forsøkt løftet under ”Someone new”. Bandet spiller selvikkert, og stemningen var god fram til en eller annen idiot kastet øl på Osa. Tosk.

Beinhard rockekveld i Storsalen med Stonegard og El Caco fredag. Ikke for sarte sjeler, ei heller de med sarte ører.