Men e-boka var ikke død

ELEKTRONISK LITTERATUR

Klikk. En bokstav kommer fram. Klikk. Klikk. Klikk. Tre til. Klikk. Der er det første ordet. Farger, animasjon og lyd tilføyes på skjermen. Uttrykksformer smelter sammen – litteratursjangeren har fått et nytt tilskudd.

Elektronisk føniks

Høst 2000. Ut kommer Cappelens første satsning på e-bok. _Dronningen sover_av Ingvar Ambjørnsen. Det er stort. Siden kommer tre til, pluss en fagbok. I samsvar med tiden beveger forlagsbransjen seg stadig i større grad mot et elektronisk marked. Aschehoug satser friskt med fem norsk romaner i lomme-PC-format. Det trykte mediet skal overleve ved å legge den tradisjonelle romanen for det digitale markedets føtter.

Ett år senere. Høst 2001. Aschehoug og Nordli har 15 e-bøker for salg. Bare fem mer enn ved forrige årsskifte. Gyldendalkonsernet har skygget banen. Ved forlaget ebok.nos utvalg står det «ikke tilgjengelig» ved forespørsler om digital versjon. Satsingen på den digitale verden er betydelig mindre. Det trykte mediet har vunnet over det digitale.

Høst 2006. E-bokas gjenoppstandelse har startet.

Hypertekstlitteratur

– Da de store norske forlagene satset hardt for å bli med i den elektroniske tiden, mente de ikke å satse på en ny type tekstform slik jeg ser for meg e-bøker, men en elektronisk utgave av en allerede produsert tekst. Elektronisk litteratur er så mye mer, sier førsteamanuensis i humanistisk informatikk ved Universitetet i Bergen, Jill Walker.

Hun er elektronisk litteraturentusiast. Hun definerer litteraturen som en tekst som er skrevet for å leses på data – en sjanger som har stort potensial, ifølge Walker.

Elektronisk litteratur blir også kalt hypertekstlitteratur. Førstemann ute til å skrive og distribuere elektronisk litteratur i stor skala var Michael Joyce, som skrev _afternoon, a story_på slutten av åtttallet. Elektronisk litteratur utnytter teknologi til å gjøre ting som ikke er mulige i trykte bøker. Teksten er bygd opp av tekstbiter som kalles noder, og som er knyttet sammen med lenker. Man kan kun se en node om gangen, og ved å klikke på ord eller trykke på returtasten beveger man seg gjennom teksten.

Siden åttitallet har teknologien utviklet seg enormt. Walker mener skriftspråket har fått en slags renessanse, med blogging, e-post og direktemeldingstjenester.

– For noen år siden var det de som hevdet at det var umulig å lese på en skjerm. Nå stirrer vi på den i flere timer hver dag, poengterer hun.

Frigjøres av teknologien

– Det finnes så fantastisk mange muligheter med digital poesi, sier forfatter Otto Ormstad.

Han har skrevet Svevedikt, som er publisert på det danske nettforlaget Afsnitt P. For tiden pusler han med dikt som med tiden skal tilføres animasjon for så å kunne bli interaktive på verdensveven. Han tenker på elektronisk poesi som en videreføring av den konkrete poesien.

– Kenneth Goldsmith har sagt at «den konkrete poesien har ventet i mange år på den nye teknologien som skal komme og frigjøre». Det er godt sagt. Med digitalisering tvinger jeg leseren, som også blir seer, til å delta. For å komme seg videre i diktene må det tas initiativ. På denne måten blir deltagelsen dypere enn hva den ofte blir i «vanlig poesi», som kan leses gjennom fort og overfladisk, mener Ormstad.

Forfatteren kommer til å fortsette med sine eksperimentelle uttrykksformer.

– Dette er ikke et avsluttet prosjekt for min del. Fenomenet passer inn i vår tid, hvor internett spiller en stadig større rolle. Jeg tror de unge i dag kommer til å leke med nye dataprogram, som gjør at vi får se mye av elektronisk litteratur og annen digital kunst i framtiden.

Blir større, men ikke størst

– Jeg synes dette er spennende. Ved elektronisk poesi og annen litteratur får man bevegelige tekster og en interaksjon som man ikke får i dikt på papirformat, sier førsteamanuensis, Sissel Furuseth, ved litteraturvitenskapelig institutt ved NTNU.

– Med den digitale teknologien visualiseres det som skjer i leseprosessen mellom tekst og leser. Forfatteren har muligheten til å styre leserreaksjonene i en mer entydig retning med dette multimedieuttrykket.

Førsteamanuensisen kan se for seg at denne formen for litteratur kommer til å vokse seg større, men tror ikke at det digitale overtar for det trykte mediet.

– Det kommer aldri til å skje, men dette er et interessant tilskudd til sjangeren. Her er det plass for det meste.

Men selv om forfattere så vel som litteraturvitere langt på vei deler Jill Walkers entusiasme for den nye typen litteratur, er det lite som skjer med tanke på distribusjonsfronten.

– I USA er det et bittelite forlag, Eastgate, som gir ut elektronisk poesi. De selger CD-rom med et lite forklaringshefte til. Her i Norge er det ingen som satser på det, forteller Walker, og forklarer årsaken:

– Foreløpig er det ikke penger å hente i sjangeren, og da faller mange bort.

De store forlagene bekrefter påstanden. Cappelen, Aschehoug, Det norske samlaget – ingen har planer om å sette elektronisk litteratur på dagsorden.

Produksjonsleder, Erling Vindheim, i Det norske samlaget er imidlertid ikke ukjent med begrepet, og forteller at det legges opp til det samme prinsippet i de nye skolebøkene som produseres.

– For at vi eventuelt skal gå inn med en tung satsing, må denne elektroniske litteraturen bli noe som alle tar i bruk, sier han.

– Hvem vet, det kan bli et marked for det om noen år.

Jill Walker er overbevist.

– Vi er i ferd med å samle kunnskap innenfor elektronisk litteratur i Norden nå, og på sikt håper vi å kunne få til et kompetensesenter i Bergen, sier hun.