Mindre mangfold og byråkrati

Den 7. oktober la den blåblå regjeringen fram sin politiske plattform. Hele politikken, inkludert kulturkapittelet, bygger på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til vekst nedenfra framfor å styre ovenfra. Det vektlegges at Norge bør har et profesjonelt kulturliv, som holder internasjonal standard. Plattformen er på mange måter en videreføring av den rødgrønne regjeringens kulturpolitikk, men formulert med utgangspunkt i en blåblå ideologi. Den bærer ikke preg av de største endringene, men kan være begynnelsen på en dreining fra det offentlig finansierte til det markedsstyrte kulturlivet.

Samtidig som det legges til rette for et bredere finansiert, og markedsrettet kulturliv, vil ikke den nye regjeringen fjerne offentlig støtte til det de anser for å være viktige kulturinstitusjoner. Ingen konkrete eksempler nevnes i plattformen, men skal vi tro partiprogrammene, er det ikke så mange. De blåblå vil tilrettelegge for finansiering av kultur gjennom private fond og stiftelser. Det blir ikke radikale forskjeller i norsk kultur med det første, men politikken vil få konsekvenser om den videreføres i denne retningen.

For å øke maktspredningen og legge til rette for en bredere finansiering av kulturlivet, skal regjeringen gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken, og Kulturrådets organisering og arbeidsform skal gjennomgås. Dette kan bryte opp den evige runddansen i norsk kulturliv, der de samme kunstnerne og kulturtilbudene får støtte fra de samme instansene hvert eneste år. Det kan også være med på å gjøre det lettere for unge og talentfulle, men uetablerte kunstnere å komme seg oppover i kunstverden.

Den rødgrønne regjeringen økte kulturbudsjettet kraftig, men systemet for utdeling av støtte har ikke blitt overhalt på lang tid og er preget av tungt byråkrati og søknadsskriving. Å få pengestøtte har ikke nødvendigvis vært et tegn på et godt produkt, men et resultat av en god søknad og de rette kontaktene. En gjennomgang av Kulturrådet arbeidsform kan forenkle kunstnernes pengesøknader, og frigjøre tid og energi til å skape bedre kunst og kulturtilbud. Middelklassekunstnerne, som selger så de klarer seg, uten å motta offentlige penger, kan nyte godt av en omstrukturering i støtteordningene. Regjeringen ønsker mangfold og bredde i kulturlivet, samtidig som de vil satse på kultur som næring, mer frivillighet og entreprenørskap i kulturbransjen. Men den nye kulturpolitikken vil kunne virke mot sin hensikt. Sverige, et land vi liker å sammenligne oss med, fikk borgerlig regjering for syv år siden. Deres kulturpolitikk har ført til kommersialisering og mindre smal kultur. Svenske teater har ikke råd til å sette opp eksperimentelle forestillinger, og må i dag satse på show og musikaler for å overleve. Et mer markedsorientert kulturliv blir ikke nødvendigvis et mer mangfoldig og bredt kulturliv. Norge har i dag flere kunstnere som holder et høyt og internasjonalt nivå, som er avhengig av offentlig støtte. De stiller ut på anerkjente utstillinger, men selger lite. Disse kunstnerne vil slite hvis de må tilpasse seg en privatfinansiert næring.

Det er viktig at kunsten og kulturen sprenger grenser, kritiserer, tenker nytt og eksperimenterer - uavhengig om det selger eller ikke. De skal utfordre, ikke bare gir folket det de vil ha. Den blåblå regjeringen mener offentlig finansiering hemmer kunsten. Men hvis kunstnere og kulturskapere må forholde seg til markedet, vil dét sette større begrensinger på hva de kan gjøre enn offentlig støtte det gjør. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som faktisk kommer til å skje med kulturlivet kun med utgangspunkt i plattformen. Tirsdag 5. november legges det reviderte budsjettet ut, og konsekvensene vil da tre tydeligere fram.