Mot en betalingskultur på nett

Nylig ble det klart at brukere av Dagbladets nettdebattsider heretter må betale for å skrive kommentarer og innlegg. Fem kroner i måneden koster det å ha en profil som gir disse rettighetene, noe nettredaktør Jon Reidar Hammerfjell mener er et svært overkommelig beløp.

– Dette koster ikke mer enn et par MMS i måneden, sier han.

Resultatet av omleggingen har ifølge nettredaktøren allerede kostet noen brukere, men han er optimistisk.

– Flere vil melde seg inn igjen når de skjønner fordelene med mikrofinansieringen (finansiering av en virksomhet ved hjelp av mange små beløp, journ. anm). Overskuddet skal nemlig brukes til å utvikle systemet videre.

Dagbladet er ikke alene om å prøve ut nye løsninger for betalingsfinansiering. Blant annet vurderer Google å utvikle en plattform som skal gjøre innhold fra amerikanske mediehus tilgjengelig for brukere mot mikrobetaling. Selskapet planlegger et system som skal gjøre det svært enkelt å betale for artikler, tegne abonnementer og kjøpe større pakkeløsninger på nett.

– Som å banne i kirka

Dag Slettemeås er ansatt ved Statens institutt for forbruksforskning, hvor han arbeider med forskning relatert til Internett, e-handel, bredbåndsbruk og nye digitale medier. Han er usikker på om internettbrukere vil akseptere å betale for tjenester det har vært vanlig å tilby uten kostnader.

– Med den gratiskulturen som har vært på nett, er det å ta betalt for kommentarer som å banne i kirka, hevder han.

Slettemeås synes imidlertid ikke det er rart at mediehusene som sliter med å skaffe nok annonseinntekter forsøker brukerfinansiering.

– Den kompliserende faktoren er at vi i den korte perioden Internett har eksistert, har skapt en myte om at brukerne har rett til å definere plattformen. Når man leter etter informasjon, eller ønsker å kommentere en sak, forventer man at dette skal gjøres fritt og uten hindringer. Samtidig vil de kommersielle aktørene i stadig større grad forsøke å gjøre nettet til en plattform for forretningsdrift, og dermed begrense denne friheten, sier han.

Forbruksforskeren mener det optimale er at informasjon flyter mest mulig fritt.

– Det er svært demokratiserende at folk har fri tilgang på å hente fram og spre informasjon. Ved å ta betalt for disse tjenestene, kan man bidra til at denne flyten stopper opp, idet man stiller krav til betalingsevne og kompetanse hos brukerne. Hvis man må betale et lite beløp for å få tilgang til hver bit av informasjon, kan det samlet sett bli ganske mye, og da kan man stille spørsmål ved hvor demokratisk, eller hvor fritt det er.

Samlet bransje kan tvinge

Slettemeås mener det er forståelig at man vil ta betalt for tjenester man har brukt mye ressurser på å bygge opp. I hvilken grad dette vil utgjøre en hindring for studenter, med dårlig økonomi og stor informasjonstørst, vil han foreløpig ikke spekulere i.

– Hvor mye dette totalt sett vil utgjøre for en gjennomsnittlig bruker, har vi ingen oversikt over.

Ifølge ham vil mediehusenes skjebne være avhengig av at de står sammen om å forandre internettbrukerens vaner.

– Alle vil jo helst ha ting gratis, så vi får se om folk er villige til å betale eller ikke dersom de blir presset til det. Hvis bransjen går inn i dette skulder ved skulder kan de tvinge brukeren til å betale, sier han.

Mediehusenes utfordring

Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen har ingen umiddelbare planer om å legge seg på samme linje som Dagbladet.

– Vi har ingen planer om å følge akkurat det eksempelet, men som alle andre mediehus vurderer vi hvordan også innhold på nett kan finansieres gjennom brukerbetaling, framholder han.

Blix er imidlertid ikke overrasket over at Dagbladet forsøker seg på et alternativ til annonsefinansiering av sine nettsider.

– Hvis du ser på de siste opplags- og lesertallene, er det ingen som går så mye tilbake som løssalgsavisene VG og Dagbladet. Dette forklarer de med at de har satset tungt på nett, og at de dermed samlet har styrket sin posisjon. Men det sier seg selv at når man erstatter en brukerbetalt tjeneste med en som i utgangspunktet er gratis, vil det på et eller annet tidspunkt være en stor utfordring å finansiere denne tjenesten og utvikle den videre.

De siste tallene fra TNS Gallup bekrefter at mens løssalget av de fleste aviser synker, øker bruken av nettavisene. De ordinære utgavene av Dagbladet og VG har begge mistet nærmere 80 000 lesere hver sammenliknet med samme periode i fjor, og har nå daglige opplag på henholdsvis 550 000 og 1 100 000. Til sammenlikning har Dagbladets nettsider rundt 985 000 besøkende hver dag, mens hele 1 500 000 personer er innom VG-nett daglig. Dette innebærer en dramatisk økning for begge nettavisene.

– Kombinert med finanskrisa er disse endringene i bruker- og medievaner en stor utfordring for alle mediehusene. VG er blant de få som har lyktes med å finansiere nettjournalistikken sin. Derfor er det ikke merkelig at Dagbladet, som har store økonomiske utfordringer, leter etter nye måter å finansiere innholdet sitt på, sier Blix.

Lettere å selge nisjestoff

Det er ikke alle papiraviser som mister lesere. Nisjeaviser, som Morgenbladet og Klassekampen, øker stadig sine opplag, og er de store opplagsvinnerne i år. Dette har ført til at enkelte har trukket slutningen at nisjestoff er lettere å selge, da det ikke er i direkte konkurranse med gratis nettinnhold.

Blix er ikke fremmed for at Adresseavisen vil forsøke å ta betalt for nisjestoff på nett i framtiden.

– Selv om alt av nyhetsinnhold trolig vil være åpent og gratis, kan det være mulig å finne nisjeområder der vi kan tenke oss å innføre brukerbetaling for innhold, forklarer han.

Slettemeås er enig i at det trolig er enklere å selge nisjestoff enn generelt nyhetsstoff på nett. Dette skyldes ifølge ham kombinasjonen av en spesiell interesse og begrenset tilgang på informasjon om dette interessefeltet.

Internettforskeren synes det er vanskelig å spå om mikrobetaling på sikt vil bli normalen.

– Akkurat dette med betaling av tjenester og innhold på nettet er så ufattelig vanskelig. Det blir bare spennende å se hva som skjer, om det vil fungere, og om forbrukeren er villig til å betale.