Noe for glemmebøkene

Heroes & Zeros – Klubben – 15. oktober

Heroes & Zeros ankommer Klubben temmelig presist. Publikum jubler – ikke i ekstase, mer som en jovial anerkjennelse av bandets tilstedeværelse. To låter inn i konserten har stemningen hevet seg gradvis, i takt med energien og volumet i låtene. Det putrer og putrer, og man forventer at kokepunktet nærmer seg. Så skjer det. Lydveggen braker mot en med full effekt. En jentegjeng i midten av folkemengden responderer med jubelskrik. Vokalist Hans Jørgen Undelstvedt står på tærne foran mikrofonen. Vi er i gang.

(Lyd/redigering: Asle Fossum.)

Dette forblir imidlertid kveldens høydepunkt. Om det blir dårlig herfra? Bevares, nei. Men hva kaller man en konsert som – teknisk sett – er god, uten å utmerke seg på noen måte? Tilstrekkelig? Godkjent? Snakk om kjedelige adjektiver å bruke i forbindelse med en rockekonsert.

Foto: Bendik Laukeland Knapstad, Under DuskenKOSEBASS: Bassisten prøvde å dra i gang klapping, men fikk halvhjertet respons. Gutta har åpenbart sympatiske intensjoner, nemlig å levere en velsmidd og sømløs konsert. Det gjør de også, og dette føles på ingen måte som plankekjøring fra deres side. Men låtmaterialet består av glatt og radiovennlig rock som fort blir til bakgrunnsmusikk de gangene man mister konsentrasjonen og vender hodet bort fra scenen. Musikerne gjør ikke nok for å overvinne dette, og kreve ens oppmerksomhet.

Jeg savner ganske enkelt litt løssluppenhet. Bandet er lydig og pliktoppfyllende, og dette smitter over på publikum. Jubelskriket blir et engangstilfelle. Publikummet oppfører seg også lydig, i betydningen «veloppdragent». Man får inntrykket av en høflig tilbakeholdenhet. Kan gallaantrekkene, som folk er iført i anledning G-helg (Gamlekaras helg), være årsaken til at de ikke slipper seg ordentlig løs?

Når bassisten initierer klapping av takten, er responsen skuffende halvhjertet. Trampeklappen kommer først under ekstranummeret. Det er tilløp til hopping underveis, men bevegelsen i folkemengden begrenser seg stort sett til noen nikkende hoder.

Heroes & Zeros kan ikke kritiseres for å ha gitt en dårlig konsert. Konsertopplevelsen som helhet vil derimot fort gå i glemmeboka.