Ølen den er kaldere enn toppene på Åre

Vår uvitende journalist har undersøkt afterski hos et ekspertpanel bestående av studenter og generelt partyglade nordmenn.

Publisert Sist oppdatert

Festkonseptet «afterski», eller aprés-ski som det heter på engelsk, er ikke bare noe som finnes på ekte, men også noe som har kommet for å bli. Jeg personlig har aldri vært på et afterski og aner heller ikke hva det er for noe. Det har jeg satt meg som mål å gjøre noe med. For min egen vitens del, og for den gjengse trondheimsstudenten med et par ski til overs og en hang til alkoholholdig drikke.

«Trysilsmellen»

Kenneth Berntsen blir av vår felles venn kalt Lillestrøms Alex Rosén. Med over førti afterski i baklomma og enda seks til å gå på bare i år, kan han bli sett på som en sterk autoritet på feltet. Når jeg spør Berntsen hvor man bør gå på afterski, svarer han at det er ideelt å ha det på fjellet. Selv er han en stor fan av fjellområdet Trysil.

– I år skal jeg hvertfall til Trysil i påsken og på «Trysilsmellen». I Trysil har man en 18 pluss-afterski, og en 20 pluss-afterski, så man har flere alternativer.

Aldersgrensen på afterski forteller meg at det er et sted der det drikkes øl, og jeg tar ikke feil. Berntsen sier at afterski er for absolutt alle, så lenge du liker øl og liker å feste. På dette tidspunktet begynner jeg å bli oppglødd. Jeg liker både øl og fest. Kanskje afterski er noe for meg? Men ett punkt gjør meg nedfor: Jeg eier nemlig hverken slalomutstyr eller slalomtøy, og slik jeg ser det, er dette en nødvendighet.

Berntsen sier derimot at det er et veldig vanlig syn at folk går i alle mulige kostymer på afterski: Selv har han kledd seg ut som både Batman og sexy politi, for å nevne noen.

Det er altså ikke et problem for meg å gjemme langrennsskiene og Dæhli-jakka under en lang sort skinnkappe. Men forkledning har aldri helt vært min ting. Jeg spør trondheimsstudent Kristine Ausen om hvorvidt afterski bare er for de som bedriver hippe skisporter som slalom eller snowboard, eller om det også er plass til langrennsentusiasten.

– Personlig synes jeg at de med knickers, strømper og anorakk er utrolig kule, men det er de som kommer svette rett fra bakken, med slalombriller og alpingear som er ekte afterski-ere.

Det er ikke langrenn vi driver med

Et google-søk på både afterski og après-ski bekrefter det Ausen har fortalt meg: afterski er først og fremst forbeholdt alpinentusiasten. For trondheimsstudenter flest er det Åre som er den store afterski-destinasjonen. Med byens enorme slalomanlegg, mengdevis med utesteder og relativt nære avstand til Trondheim er ikke dette overraskende. Ausen har selv vært i Åre i år, der hun deltok på hele fem afterski. På spørsmål om hvem man ser på afterski i Åre, svarer hun: absolutt alle. I alle fall nesten.

– Kanskje er det de mest festglade. Du må være litt hard om du skal orke bakken, afterski, vors, og så byen. Så ja, de som er mest festglade, og kanskje de som synger høyest og er mest gira på livet, sånn generelt, sier hun.

Men det er visst ikke alle som dukker opp på afterski som kanskje burde vært der: Ausen forteller det til tider er en overvekt av gutter som har brukt tiden sin i bakken mer på å helle innpå med Jägermeister enn de har brukt på å komme seg ned den.

En annen trondheimsstudent, Robin Vestgård Jørgensen, støtter Ausens påstand om at afterski ofte kan bli preget av litt vel mye fyll, og kaster dømmende blikk mot afterskigåerne som ikke har tilbragt timene før i bakken.

– De personene man ser på afterski er ofte de som er litt for glad i øl. Man ser alltid de som helt tydelig ikke har vært på ski tidligere på dagen. Men jeg legger meg ikke så mye bort i det.

Jørgensen bekrefter også Ausens utsagn om at afterski er forbeholdt alpinisten når jeg spør han om den riktige bekledningen.

– Så klart må bakkeklærne på, det er ikke langrenn vi driver med, sier han.

«No har me juksa litt»

Dragvollstudent Camilla Solli Stokkaune var russ i fjor. Russen er i Åre hvert år, der de er godt kjent for å okkupere hele utestedet Bygget. Hun bekrefter det de andre kildene mine sier om påkledning, selv om hennes kull «tok en Ingrid Espelid Hovig» og jukset litt.

– Vi kledde oss opp med ullundertøy, skibriller, skijakker, og vintersko, og det så ut som vi kom direkte fra bakken. Vi valgte å ikke stå på ski eller å dra i bakken da det hadde ført til ekstra bagasje og ting og tang.

Jeg velger derfor å tro at selv om noen ser ned på gjester som har feil bekledning på afterski, eller de som går på feil type ski, er stemningen generelt inkluderende så lenge du er feststemt.

Så ikke bare er afterski et etablert konsept: Det å ta seg noen øl etter å ha stått i bakken med DJ Broiler hoppende på bordene kan sies å være et sosialt lim. Et lim som holder partyglade fjellturister både på denne og på motsatt side av grensa samlet på den gode siden av partypromillen.

Jeg har bestemt meg. Neste gang jeg drar til Åre drar jeg på afterski. Blir du med meg?

Powered by Labrador CMS