Opp av gjørma, inn i Oscar-varmen

Men når man forventer lite, blir den positive overraskelsen enda større enn vanlig når disse filmene faktisk leverer, og det gjør regissør og manusforfatter John Nichols sin nyeste film i aller høyeste grad.

14-åringen Ellis (Tye Sheridan) er på oppdagelsesferd med kameraten Neckbone (Jacob Lofland). De er på vei til en øde øy for å finne en forlatt båt som er skylt i land i et tre. Når de kommer frem, oppdager de at båten allerede er bebodd den mystiske omstreiferen Mud (Matthew McConaughey).

Mud er på øya for å møte sitt livs kjærlighet, Juniper (Reese Witherspoon), igjen, og han gjør en avtale med guttene at hvis de hjelper han, skal de få båten som betaling.

Det hele virker harmløst nok, inntil guttene finner ut at Mud er ettersøkt av politiet og har flere dusørjegere jagende etter ham.

Historien sett utenfra

Selv om det er Muds historie og planer som styrer filmen, fortelles historien fra Ellis sitt ståsted. Det setter oss i samme situasjon som Ellis og vi følger hans avgjørelser og moralske dilemmaer og hans årsaker til å hjelpe denne ukjente rømlingen. For hvem er egentlig denne «Mud» og kan man stole på han?

Samtidig dukker det opp ting underveis som hjelper oss å forstå han valg.

Familien er i oppløsning, moren vil skilles og flytte fra husbåten der Ellis har vokst opp. I tillegg starter Ellis en noe komplisert flørt med den litt eldre jenta, May Pearl.

Måten Nichols løser dette på er meget bra og jeg merker jeg må ta stilling til en del ting selv. Det dyttes ikke ned i halsen på meg med en overtydelig teskje.

McConaughey stråler

Men bare for å være tydelig: Det høres kanskje ut som en kjærlighetsfilm, men selv om kjærlighet er et sentralt tema, er dette langt ifra noen «chickflick».

Alt i alt sitter man igjen med følelsen av at dette er noe nokså mørk film. Den dystre atmosfæren av Arkansas utkantstrøk rammes inn av alvorlig og dyster, men meget vakker, musikk. Settingen rundt gir filmen en litt urolig stemning, noe som passer bra sammen med usikkerheten Ellis og publikum har til hele situasjonen.

Filmens store styrke er karakterene, og ikke minst skuespillerne. McConaughey leverer kanskje sin beste rolle noen sinne som «Mud». Nichols skrev rollen for McConaughey, og mannen fra Texas viser at han er tilliten verdig. Mud er en av de mest spennende karakterene jeg har sett på lenge, og McConaughey er en stor grunn til det.
Samtidig er Tye Sheridan et veldig positivt bekjentskap. Unggutten har en vanskelig karakter, men gjør en strålende jobb gjennom hele filmen. Jeg tipper vi vil se mye av Sheridan i årene fremover. Den eneste som skuffer her er Reese Witherspoon som ikke helt klarer å bringe liv til sin karakter Juniper, selv om det skal sies at hun omtales mer enn hun deltar i selve filmen.

Moderne, mørk Mark Twain.

Så for å oppsummere: Mud er som et moderne, smådystert Mark Twain-drama i utkantstrøkene av Arkansas, langs Mississippi-elvens bredder. Og som den mektige elven, bugner handlingen seg gjennom forskjellige hindringer i et trygt og rolig tempo frem mot målet.

Kanskje litt vel rolig til tider, men allikevel har Mud såpass stor dybde at den klarer å holde på interessen gjennom hele filmen.

Dette er en film som bør dukke opp når det skal nomineres til Oscar i januar. Spesielt når det gjelder mannlige skuespillere.

Terningkast fem.