O’runkefrie januar

Nyttårsforsetter er for de fleste et årlig ritual med selvbedrag. Ola og Kari lover hverandre å bli bedre studenter, trene mer, og slutte med kredittlån. En ung mann med både rødt og hvitt samfundetkort bestemte seg for å endre en uvane han har hatt lenge – å vanerunke seg i søvn nesten hver eneste natt. Duskens avdankede møter denne unge mannen på Taps, stedet for privilegerte studenter, to øl, og en samtale om onani.

Jeg har lest meg litt opp på dette i forveien, og må kjapt få avkreftet noen punkter som ofte blir nevnt på forum som grunner til at folk tar en pause. Slutter du fordi du har fått arrvekst av overrunking eller gikk runkingen ut over livet ellers?

– Nei, det var mer det at det ble et meningsløst tidsfordriv. Det er en grunn til at man har uttrykket «intellektuell runking», man kommer ingen vei med det.

Unnskyld, hvordan staver man intellektuell igjen?

Vi har begge åpnet oss. Jeg er ærlig om min avhengighet til autocorrect, og vi har nå fått en god tone.

Onanei sier jeg!

Den nå stengte svarsiden for ungdom, Klara Klok, var en sterk forsvarer av onani. Til en tolv år gammel gutt skriver Klaras sexolog: «Onani er en måte å utforske og skjemme bort sin egen kropp, og de seksuelle følelsene du har i deg». Selv når bladet «Toppgirl» skriver at det er «ingen negative sider ved moderat onanering», hvordan kunne gutten i tjueårene gå seg sånn bort?

Vår anonyme kilde, la oss kalle ham «Benedikt», er totalt uenig i disse beskrivelsene. Ifølge ham er det «noe piss» skapt av 68-generasjonen. Ved å avstå fra onanering i januar håper han å kunne gjenreise en slags kontakt mellom hodet og kroppen. Ideen om å komme i kontakt med seg selv låner inspirasjon fra mindfulness, som har blitt populær de siste årene.

– Nå som jeg har tatt en pause og ligger med hendene over dyna kan jeg ligge der med mine egne tanker.

Jeg merker det er enklere å være alene med dem, sier han.

Krigermunk

Benedikt leker med tanken på å leve etter filosofien om å trene som en kriger og lese som en munk. Allerede etter 17 dager med runkestopp føler han en merkbar forbedring. Han presser seg mer på trening, det er enklere å holde blikkontakt, og han har fått et fastere håndtrykk.

– Dette er ikke en religiøs eller moralsk grunn til at jeg tar en månedslang pause. Jeg tror det kan bygge selvdisiplin, og at viljestyrken kan trenes som en muskel. Derfor takker jeg nei til denne fristelsen, sier han.

Tidligere har han gitt opp snus, en vane han synes var vanskeligere å frabe seg. Som han sier selv:

– Man blir jo fristet når andre rundt deg tar opp en snusboks, og mange prøver å lokke deg tilbake når du sier du har sluttet. Det finnes ingen parallell til runking der, folk tar jo ikke akkurat opp tissen rundt andre.

NoFap

På nettsamfunnet Reddit er det over 200 000 abonnenter på diskusjonsforumet NoFap, som er internettslang for å avstå fra mannlig onanering. Det hele startet i 2011 av Alexander Rhodes, som senere sluttet i Google for å drive nettstedet NoFap.com på fulltid.

– Jeg tror jeg brukte pornografi som en slags emosjonell krykke. Hvis noe kjipt skjedde, kunne man alltids se porno, fordi det alltid var der, sa Rhodes til New York Times.

Benedikt kjenner seg igjen i at porno kan ha spilt en negativ rolle i parforhold og for seg selv. Han beskriver at det overeksponerer sansene og egne følelser til sex. Selv er han ikke en deltaker på NoFap, men kjenner til dem. På NoFap praktiseres det ulike varianter av onaneringsfri. Noen sverger til PMO – ikke porno, mastrubering eller orgasme. Benedikt lar seg selv ha sex, men unngår porno og onanering.

– Å tenne sin seksuelle drift krever konsentrasjon og at en klarer å stenge omverden ute og konsentrere seg om sin egen nytelse, sa sexolog Gro Isachsen til VG.

Den lærdommen passer dårlig med Pornhubs oppsummering av 2016. Med sine 23 milliarder årlige besøk innehar nettsiden en ærverdig 53. plass på listen over de 100 mest besøkte nettsidene. Vi nordmenn kan juble over en syvendeplass med 158 sidevisninger per person, noe å være stolt over altså.

– Onani-negativitet har en lang historie

Professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU kjenner ikke selv til NoFap, men trekker fram at det gjennom historien har vært vanlig å moralisere over seksuell praksis.

– Onani er helt sunt, vanlig og utbredt. De som har problemer med det kan avstå fra å gjøre det, men det er etter min mening et verdispørsmål. Derfor mener jeg at man bør avstå fra å påvirke andre til å velge det ene eller andre, sier Kennair.

Å avstå fra onani har blitt knyttet til selvkontroll, er det noe belegg for å si det?

– Jeg ser på det som en form for askese: At man har noe som gir glede, og som man lett henfaller til, og derfor holder seg unna. Slik kan man vise disiplin for seg selv, sier han.

Slik kan onanipausen sammenlignes med en rekke andre selvdisiplinerende øvelser, som å jogge uansett vær og vind, drive med slanking, eller levere utmerket på jobben.

– Nedsatt tenningsrespons og vanskeligheter med å nyte samleie har av noen blitt knyttet opp mot porno og onanering. Til de som tror de har et problem med å se for mye på porno og onanerer for mye, vil jeg si at det i USA snakkes om avhold som en løsning.

Men USA har mye av dette onani-negative vrakgodset, sier Kennair, og legger til at forskningen i dag ikke er sterk nok til å komme med noen kliniske anbefalinger.