Overhørt av fordummende studenter

På Facebook-gruppene for de mange skolene i Norge blir det publisert overhørte samtalesnutter av studenter og ansatte, anonymt. «Overhørt på NTNU» er per i dag den største av disse gruppene med over 15 000 «likes».

Det er vittig når sitatene eller samtaleutdragene er treffende og gjenkjennelige, og tar den typiske student og studiehverdag på kornet. Problemet er at det meste blir for internt for den utenforstående, det kan virke som nettopp dette er litt av poenget med disse gruppene. Det skaper en slags kjerne av samhold, og gir folk en bekreftelse på at de er spesielle ved at man skjønner humoren og sjargongen, som andre muligens ikke gjør.

Jeg vil påstå at dette fenomenet bidrar til stereotypisering og enda større forskjeller mellom ulike studentmiljøer og skoler. Det synes studentene å gå hus forbi at de fordummer og setter seg selv i bås. Det virker som folk synes det er spesielt festlig når det allerede etablerte inntrykket av forskjellene mellom for eksempel studentene på Gløshaugen og Dragvoll presiseres. De forskjellige BI-skolene rundt om i landet prøver derimot å framstille seg selv som én homogen gruppe, der alle har samme forkastelige holdninger og innstilling til livet. På «Overhørt på BI Bergen» er det blant annet overhørt en student som beklager seg over at hun ikke går på universitetet der det hadde vært innafor å gå med stillongs og regnbukse. Burde man ikke ha frihet til å få være den man er uansett hvilket studie man går på, uten å være redd for å bli utstøtt fordi man ikke følger normene slavisk?

«Overhørt på»- gruppene fungerer ved at alle kan sende inn overhørte samtaler, noe som vil si at ingenting av det som publiseres kan legitimeres som sant. Det som publiseres inneholder ikke navn eller alder, men det inneholder ofte opplysninger om hvilke linjer og bygg personene tilhører. Det går også sport i å prøve å gjette seg fram til hvem som har uttalt hva. Professorerer og forelesere er derimot lettere å gjette seg til, og noe av det som har blitt overhørt kan dra deres kompetanse i tvil.

I et samfunn hvor jeg allerede føler meg klaustrofobisk overvåket, jubler jeg ikke for at folk nå skal nilytte til alle samtaler i håp om å få skviset ut et «gullkorn». Men som alle andre fenomener på verdensveven, blåser nok også dette over om et par uker.