Politi og røver – en saga om norsk mash-up

HJEMMEBRENT

Det var rett før jul i 2004. MTV gav ut kollisjonsskurset til Jay-Z og Linkin' Park. Plata ble en umiddelbar suksess, og i etterdønningen av «Numb/Encore» har vi amatører som jobber seg frem til krysninger mellom sine egne favorittartister. Fenomenet, som med hjelp av internett er på vei mot en topp, kalles mash-up.

Pioneren

Tommy Tee er Norges mest profilerte hip hop-er. Oslomannen har kontakter i hele verden, produksjoner for de beste skandinaviske rapkollektivene på baken, eget plateselskap, og som en topp på kransekaka: et 180 minutters radioprogram på NRK P3 en gang i uka, der det utelukkende spilles rapmusikk. Pioneren innenfor norsk hip hop mener mash-ups er en utrolig kreativ og skapende sjanger.

– Å sette sammen det beste av to låter for å lage et nytt og bedre produkt er kult. Mash-ups er på mange måter å ta det vi drev med på 80-tallet et skritt videre. I en tid da norsk hip hop ikke ennå var kvalitetsmerket av musikkbransjen, drev vi med to platespillere og en mikser. Nå har folk tatt det på alvor igjen, og lager mer forseggjorte greier, sier programlederen.

Han mener at mange mikser er spennende fordi kulturkollisjoner man aldri ville fått i studio eller live på scenen, møtes i digitalt format.

– Klart det er spennende! Man kan lage et produkt basert på egne idoler fra forskjellige kanter av musikken, for så å dele det nye med resten av verden. På denne måten får mange også øynene opp for ny musikk som de aldri ville hørt om eller på ellers. Det må da være sunt, sier en sarkastisk undrende Tommy Tee.

At jurister og griske menn i dress skal bestemme at man ikke får lov til å leke med musikk, har rapikonet en klar mening om.

– Det blir for teit å begynne å snakke om opphavsrett når folk som digger musikken din tar den et skritt videre, eksperimenterer med lyden din og kanskje kommer opp med et halvbra resultat. Musikk handler om å uttrykke seg. Om man bruker andres stemme for å uttrykke sin egen kreativitet, skal man ikke bli flådd for penger av den grunn, sier Tee, og legger til:

– Menn i dress er der for å gi oss penger. Slik at vi kan kjøpe utstyr og drive med den kreative biten.

Røveren

En av dem som har opplevd blest rundt miksene sine, er Thomas Nygård. Bodøgutten tok den lokale helten, Halvdan Sivertsen, på karuselltur sammen med New York-rapperene M.O.P. Med låta «Høre tell på jorda» har den unge nordlandsgutten fått «kred» i et stort norsk undergrunnsmiljø, radiominutter og hederlig omtale i landets papir- og nettaviser. Likevel mener produsenten at det ikke skal all verden til for å lage en slik hit.

– Egentlig ikke. Greit, det krever sikkert ørlite grann artisteri, men det går stort sett i å sveise sammen to allerede ferdige produkter, sier en beskjeden Nygård, og forklarer:

– Det faktum at to artister som er såpass langt fra hverandre som Halvdan og M.O.P. braker sammen, utgjør nok et lite sensasjonsmoment, og jeg tror det står for mye av hypen. Samtidig er melodien til originallåten såpass fengende at jeg tror den setter seg ganske kjapt. Man kan jo heller ikke avskrive energien i rappingen som en viktig faktor.

Omtalen låta har fått, har ikke skadet navnet til produsenten, som nå vasser i tilbud fra norske rappere.

– Det at man får oppmerksomhet og navnet sitt i media, gjør det naturligvis ikke vanskeligere å skaffe seg kontakter med andre artister. På det området har jeg bare opplevd positive bivirkninger så langt. På den andre siden føler man jo at folk forventer at «Halvdan-hypen» skal følges opp på et vis. Det setter litt urealistiske standarder for fremtidig arbeid, sier miksebordtalentet.

– Vanligvis produserer jeg beats eller instrumentaler til vanlige raplåter. «Høre tell på jorda» er hittil det eneste forsøket jeg har gjort på å snekre sammen en mash-up, og det spørs vel bare om det ikke er til min egen fordel å gi meg mens jeg er på topp.

– Så det var ikke et bestemt steg i markedsføringen av deg selv?

– Nei nei, langt ifra! Det var i utgangspunktet ikke meningen at den skulle spres til andre enn et par bekjente, men det er klart at når man får såpass overveldende tilbakemeldinger, sier man ikke nei til litt gratisreklame.

Bodøgutten ser ikke for seg at sjangeren kommer til å bre videre om seg.

– Personlig tror jeg dette er en «sjanger» som best kan høre hjemme og blomstre på nettet. Ikke bare fordi det er så utrolig mye lettere å spre musikken der, men også fordi vi stadig vekk blir minnet på at opphavsrett er noe man kan herje fritt med på internett.

Politiet

På den andre siden av gitteret står jurist i Tono, Svein Korshamn. Han mener den beste måten å få bukt med tyveriet av musikk på, er å statuere et eksempel.

– Man må finne en ordning alle kan akseptere. For at dette skal skje, kan det være lurt å få statuert et eksempel med en rettssak. Da vil man få økt forståelse for det kriminelle aspektet ved tyveri av musikk, sier talerøret for Tono, og legger til:

– Til syvende og sist går jo slikt tyveri utover alle som er involverte i prosessen med og rundt musikk. Verken komponister, publikum eller musikkbransje vil være tjent med å få en litt fattigere musikkultur.

Korshamn forklarer videre at ifølge åndsverkloven har komponisten av en låt enerett på distribusjon av materialet sitt.

– Eieren kan nekte andre å bruke verket hans uten å begrunne avslaget. Dersom noen ønsker å låne deler av en låt for å bruke den i egen produksjon, vil ikke dette være lovlig uten samtykke fra komponisten, avslutter Korshamn.