Politisk produktplassering

TEATER

Faust og reklamekabareten - SIT - Knaus, Samfundet

En reklamebyråsjef ser i en økonomisk vanskeligstilt teatergruppe (SIT), mulighet for innbringende produktplassering og reklame. SIT trenger pengene som blir tilbudt dem i bytte mot reklame for reklamebyråets klienter. Problemet er at SIT i utgangspunktet ikke vil låne ut autentisiteten sin til bedrifter som ønsker å stille seg selv i et bedre lys ved å sponse kultur. Teatergruppa vil spille Faust, men de vil ikke være Faust: De vil ikke selge sjelen sin til djevelen.

Faust og reklamekabareten er noe av det mest meta denne anmelder har sett på lenge. Stykket handler om SIT og spilles av SIT, og hver gang det manusskapte SIT viser fram et produkt, ironisk og bevisst, viser virkelighetens SIT fram et produkt, utvilsomt ironisk og bevisst. Slik bygges stykket rundt en bevissthet rundt reklamen som reklamebyrået ønsker å innføre slik at publikum blir den ubevisst. Betyr det at kunst og kommersialisme ikke kan fusjonere?

Foto: (Foto: Fotogjengen)Reklamebyråets nærmest nyfrelste sjef, Birger, ser i hvert fall ut til å mene det motsatte. Ifølge ham deler reklamen og teatergruppa samme mål: De vil skape en ny verden. Der Birger vil skape en ny verden ut fra det kommersielle og kapitalistiske universet som han påstår er verden i dag, der man tar inn over seg og benytter seg av reklame, ønsker imidlertid gruppa ikke så mye mer enn å be reklamebyrået dra til helvete. Problemet er at de må gjøre det gjennom teater. Og at de ikke klarer å se bort fra, eller gå utenom, reklamens avbrytende og ødeleggende virkning på teateret. De kan ikke selge et produkt og med det selge seg selv. Selv med penger mislykkes de i å lage noe som betyr noe, som de blir fortalt: «Lag da for helvete noe politisk teater!».

Virkelighetens SIT har imidlertid ikke mislykkes, Faust og reklamekabareten er et politisk stykke. Men de klarer ikke å unngå avbrytende pauser og hakkete flyt likevel. Det er en fin tanke at skuespillets unaturlige stopp er et nikk til reklamens avbrytelser, men sannheten, i den grad den finnes, er at Faust og reklamekabareten føles litt upolert og uferdig, og altfor meta. Stykket inneholder en del dødtid og unødvendige lag med skjulte meninger og eksistensialisme som med fordel kunne vært kuttet.

Når det er sagt er det ikke slik at SIT ikke evner å lage godt teater, lik SIT i manus ikke evner å lage politisk teater. Problemet er bare at både virkeligheten og manusets SIT ser seg blinde på kampen mot kommersialisme, og derfor er Faust og reklamekabareten ikke så underholdende og, ja, kommersiell som man kanskje kunne ønsket.

Foto: (Foto: Fotogjengen)