Positive tilbakemeldinger på Breivik-teater

Et seminar i regi av Avant Garden ble forum for diskusjon av de ulike inntrykkene tilskuere har fått av Manifest 2083. Førsteamanuensis Siemke Bönisch for visuelt og scenisk institutt ved Universitetet i Agder, holdt et foredrag for de fremmøtte på Theatercafeen der blant annet stykkets evne til å påvirke og gjøre inntrykk ble tematisert. De fremmøtte ble også invitert til debatt, og flere ulike synspunkt ble diskutert.

– Forestillingens bruk av dokumenter, som manifestet og fotografier, skaper en direkte link mellom scenen og virkeligheten. For meg var det i møte med dette at det virkelig gikk opp for meg at det var et menneske som hadde planlagt og gjennomført ugjerningen 22. juli, sier Bönisch.

Forståelig ambivalens

Bönisch synes ikke det er overraskende om stykket vekker skepsis eller ambivalens hos tilskueren, og hun legger vekt på hvordan de estetiske grepene fremtvinger reaksjon hos publikum.

– Forestillingens dokumentariske grep gjør at vi ikke står fritt til å assosiere med noe annet enn 22. juli når vi ser stykket. Selv føler jeg sterk ambivalens mot å forholde meg til gjerningsmannen, og det er jo tross alt hans perspektiv vi blir introdusert for her, forteller Bönisch.

Førsteamanuensisen mener likevel at det kan være viktig å gå inn i gjerningsmannens perspektiv.

Skal ikke gi innsikt

Dramatiker Willy Walder gjestet også seminaret som erstatter for teatersjef for Avant Garden, Per Ananiassen. Walder tok opp hvorvidt teaterstykket hadde sin funksjon i å gi publikum svarene på noen av de mange spørsmålene som kretser rundt Breivik og hans gjerninger.

En av de fremmøtte mente at innsikt i årsakssammenhenger var et naturlig krav å stille til teateroppsetninger som Manifest 2083. Dette er Walder uenig i.

– Jeg tror ikke vi kan pålegge teateret og kunsten å gi svar på livets gåter. Det blir en for stor oppgave for kunsten, sier Walder. Han mener stykket bidro med ulike perspektiver som satte i gang tankene på en ny måte.

Det samme sier kommunikasjonssjef for Avant Garden, Anne-Kari Risom Olsen.

– Det kunsten kan gjøre er å røre ved noe inni deg. Selve innsikten tror jeg ikke den kan bidra med, den må man stå for selv, sier Olsen.

– Mest positive tilbakemeldinger

I tillegg til seminaret, har teateret arrangert publikumssamtaler etter forestillingene der publikum kan være i dialog med de som står bak forestillingen. Olsen forteller at det er i disse sammenhengene de har fått tilbakemeldinger på stykket.

– Det er ingen som har tatt kontakt utover det. Ingen har gitt uttrykk for å være sinte på forestillingen eller sagt at de angret på å ha sett den, sier hun.

Olsen forteller at de fleste av tilbakemeldingene har vært positive.

– Mange har sagt at det var en sterk opplevelse å se stykket, og at de føler at stykket har gitt dem noe, sier hun.

Olsen forteller også at noen av tilbakemeldinger har vært mer kritiske, både over at forestillingen tar utgangspunkt i Breiviks perspektiv og at forestillingen ikke tilfører ny innsikt.

– Enkelte har ønsket mer forståelse av Breiviks psyke etter å ha sett stykket. Men det er nok umulig. Denne forestillingen er dette kunstneriske teamets forsøk på å forstå og på å teste ut en forståelse. Det er ikke en påstand om at de har alle svarene eller kan vise oss hvordan det hele henger sammen, sier hun.