Praktfulle Paskalev

Tekst: Thea Caroline Segtnan, Radio Revolt

Mikhael Paskalev - Byscenen - 22. februar

Mikhael Paskalev. Denne korte ålesunderen med bart som i løpet av det siste året har begeistret hele det norske folk med sin lekne visepop. Etter å ha vunnet Urørtfinalen 2012, turnert halve kongeriket og vært innom hver en kredibel festival, kom hans bejublede debutalbum, What’s Life Without Losers, tidlig i februar. Det er låter fra dette albumet vi får servert på gullfat denne fredagen i februar.

Det er en forventningsfull gjeng som møter Paskalev med band når han entrer scenen. Rundt 500 oppmøtte gir en varm velkomst før konserten settes i gang. Paskalev gliser bredt, tar fram gitaren og begynner på sistesporet fra plata, Sayonara Saigon. En rolig start som får folk til å lure. Hvor ble det av fyren med den ekstatiske powerpopen? Etter 3 minutter tar det seg imidlertid kraftig opp, og temposkiftet gleder folk, som endelig lar musikken ta overhånd i lokalet. Publikum danser og koser seg, og det ser man at bandet også gjør.

Det er tydelig at Mikhael Paskalev som liveartist har hatt godt av heftig turnering. Vi som så ham på Urørtfinalen 2012, møtte da en litt innadvendt type som var veldig opptatt av å se på skoene sine og holde øynene lukket når han først vendte hodet mot publikum. Dette er absolutt ikke saken når man snakker om Paskalevs sceneframtreden anno 2013. Han skaper topp stemning mellom band og publikum, og småprater masse mellom sangene. Når han synger, ser han på publikum, og mener det. Han er veldig jordnær, og når han introduserer låta Come On litt ute i settet til stor ståhei og jubel fra publikum, ler han beskjedent: ”Dere har sikkert aldri hørt den sangen før, engang”. Paskalev har virkelig vokst som liveartist, og jeg tror ikke jeg er alene om å mene at låtene er mye bedre live enn på plate. Låtmaterialet kommer til sin rett, og bandets tilstedeværelse på scenen tilfører en ny dimensjon som løfter det hele.

Etter sjelfulle oppvisninger av Woman og Hey Joseph, og en fantastisk versjon av publikumsfavoritten I Spy som virkelig raste av gårde, hadde konserten kommet til veis ende. Den første akkorden i avslutningsnummeret fikk hele Byscenen til å hoppe opp og ned av glede. Jive Babe stod på plakaten, og det er umulig å forestille seg en bedre låt å avslutte en slik konsert med. Mikhael Paskalev hadde publikum i sin hule hånd hele veien, og i salen var det bare brede glis å spore.

Mikhael Paskalevs konsert på Byscenen fredag var en veldig god liveopplevelse. Det er spennende å følge en artist fra urørt til rørt – særlig når resultatet er så godt som dette. Mikhael Paskalev har virkelig blitt en unik liveartist.