Pressen er død - lenge leve pressen!

Vi skriver 2016, og før året er skikkelig i gang er det klart at samtlige aviser eid av mediekonsernet Schibsted må gjennomføre kraftige kutt. Det samme må NRKs nyhetsdivisjon.

I fjor mistet 283 journalister jobben, og ifølge Klassekampen kan det i år være 242 som blir arbeidsløse. Norske og internasjonale medier har malt seg inn i et hjørne ved å tro at de har kunnet få annonseinntekter på nett tilsvarende annonseinntekter på papir.

Ved å tilby gratis journalistikk på nett i over et tiår har de lært opp kundene sine til å tro at produktet deres ikke er verdt noe.

Først nå begynner norske medier å snu. De har innsett at den eneste måten å holde seg flytende på er å innføre betalingsmurer for hele eller deler av sitt redaksjonelle innhold.

Men nå kan det være for sent. Apple har innført Apple News for iOS, Google følger hakk i hæl. Samtidig begynner forbrukere å bli lei av reklame på nett, og nettavisene må stadig forbedre teknologien for å omgå såkalte adblockers som lesere bruker for å sperre reklame.

Her hjemme har Klassekampen i flere år hatt økende opplagstall, i en periode da resten av medieNorge har stått i stampe. Oppskriften? Mesteparten av innholdet får man eksklusivt enten ved å betale for et avisabonnement eller et digitalt abonnement. Begge abonnementene koster det samme. Samtidig tilbys det et kombiabonnement og et abonnement for dem som bare vil ha avisen hver lørdag.

Norske aviser har i mange år årelatet avisene sine. Slik må det nødvendigvis bli med stadige kutt i de redaksjonelle stillingene. Et godt eksempel er da VG i oktober 2014 annonserte at de skulle kutte alle bokanmeldelsene sine, bortsett fra én. På Dagsnytt 18 den gang, satte Torry Pedersen fram noen luftige ideer om at i fremtiden skulle leserne kunne anmelde sine egne bøker. Han glemte bare én ting: Hvor er pengene?

Til sammenligning har Klassekampen fortsatt å styrke sitt redaksjonelle innhold ved å etablere Musikkmagasinet og nå sist egne økonomisider. Disse følger med Klassekampen, og kan bare fås ved å betale for et abonnement.

Den store ironien er at Finn.no ble skapt av et knippe Schibsted-aviser som en nettbasert portal for å kompensere for minkende inntekter fra papirproduktenes rubrikkannonser. I dag har inntektene fra Finn.no blitt skilt ut, og kommer ikke tilbake til mediehusene.

Schibsted-konsernet er et prakteksempel på hva som er galt med medieverden: Man kan ikke avsette arbeidskraften sin i det uendelige og ikke forvente at produktet man selger blir svekket.

Som om ikke dette var nok, graver mediene nå aktivt sin egen grav ved å erodere all tillit til egne merkevarer og produkt. Flere norske og utenlandske medier har allerede startet med såkalt «content marketing», altså at man aktivt hjelper annonsører med å forkle annonser som artikler skrevet av journalister. VG har tatt dette til et nytt nivå: Nå skal de begynne å selge lenker til nettsteder hvor man kan kjøpe bøker når disse blir anmeldt på VG.no.

Det finnes bare én måte å komme seg ut av hengemyren på: Journalistene må tilbake, selv om det betyr større tap i en periode. Deretter må mesteparten av gratisinnholdet på nett inn bak betalingsmurer. På kort sikt vil det være en dyr løsning, men hvis mediebransjen skal fortsette å tjene penger er det veien å gå.