Pretensiøst sovemiddel

Tekst: Maria Lund Krogstad

Boken Å leve biografisk av Hans Petter Blad er hans første roman, utgitt av Oktober forlag. Den handler om forfatteren Lukas Hørslev, som plutselig har fått for seg at det 100 år etter hans død skal skrives en biografi om ham, og begynner å leve deretter. Lukas blir ekstremt opptatt av hva hans framtidige biograf kommer til å skrive, og bruker mye tid på å tenke på henne. Dette høres først interessant ut, og kunne sikkert blitt et spennende verk. Dessverre innfrir romanen ingen av forventningene.

Det er mulig romanen forsøker å være en slags analytisk bok om å skrive biografier, og om hva som egentlig gjør en person verdt å skrive om. I så fall er den sikkert helt ok. Dessverre hadde jeg håpet å lese et kult, litt pussig skjønnlitterært verk. Ikke en kjip 400 sider lang drøfting av hva som er viktig å ha med i en biografi, og hvor viktig fiksjon egentlig er.

Hva handlingen angår er det ikke stort å si. Det er stort sett tilbakeblikk på hovedpersonens liv, analyser av det, og en hel del om hva som gjør seg godt i en biografi. Det føles som å ha blitt lurt til å lese en dårlig selvbiografi, hvor hovedpersonen prøver å analysere sitt eget liv sett utenfra. Det er til å bli gal av.

Som sovemiddel er dog boken veldig effektiv. Hver gang jeg begynte å lese i den, tok det meg omtrent to kapitler før jeg begynte å gjespe. Det er ikke det at det alltid må være fart og spenning, men etter å ha lest en god porsjon av boken må man kunne forvente at noe skal være av interesse. Mye av boken kunne vært utelatt uten å gjøre noen stor forskjell, da mange avsnitt føles veldig like i innhold. Det er rett og slett for lite som skjer. Å leve biografisk er rolig, kjedelig, og uten spesielt spennende vendinger.

Kanskje er jeg ikke høykulturell nok, men etter min mening var det dessuten altfor mange referanser til personer og verk jeg ikke har hørt om.

Forfatteren virker pretensiøs, og man får inntrykk av at han stadig prøver å vise hvor belest og kulturell han er. Språket er dessuten grenseløst irriterende, med for mange ord man ikke bruker i dagligtale, og haugevis av anglisismer.

Boken er ikke direkte dårlig. Noen avsnitt var nesten givende, men den er mer for spesielt interesserte enn den generelle skjønnlitterære leser. Om du er skikkelig interessert i biografier og hva som gjør en person verdig en biografi, ja, da er kanskje dette boken for deg. Kanskje. Ikke en gang da vil jeg anbefale den varmt.

Det er veldig mange år siden sist jeg ble utsatt for en så dørgende kjedelig bok. Kanskje er det urimelig å forvente at boken skal fenge innen man har lest den første fjerdedelen, men i dette tilfellet var det svært representativt for hvordan boken fortsatte. Det mest positive jeg tar med meg videre etter å ha lest Å leve biografisk, er at jeg heretter alltid skal stole på at dersom boken ikke er interessant innen 100 sider, så blir den ikke det senere heller. Da er det på tide å legge den fra seg og lese noe annet.