Pstereo: Streit Rock n’ Roll!

Etter en uengasjerende konsert med Team Me var jeg personlig ganske lei av indie-band som kopierer og etterligner Arcade Fire og Fleet Foxes. Heldigvis fantes det en løsning.

Dumdum Boys har som kjent reist tre tiår tilbake i tid, og forvandlet seg til punkebandet Wannskrækk. Dette har de gjort med god grunn. Deter nemlig noe herlig nostaligisk over fire menn i overgangsalderen som fortsatt greier å engasjere et folkehav med banale og politiske låter.

I gammel stil kjører bandet på hardt på fra start, og låte "ÆVeit Da Faen" setter standarden for hvordan den neste timen kommer til å utarte seg. Punk skal være intenst, og bandet tar seg aldri en lenger pause mellom sangene. Det er derfor veldig betryggende at herrene på scenen gir uttrykk forå fortsatt tro på det de synger om. For selv om noe av idealismen har falt litti fra, er det tydelig at gutta fortsatt verdsetter deres ungdommelige holdninger.

Frontfigur Prepple Houmb skal helt klart ha mye av æren fordet, da han både synger ekte og ser dødskul ut. Clint Eastwood er et synonym for attitude. På Pstereo spilte Houmb i divisjonen over Eastwood.

For min egen del ble iaktagelsen av Wannskrækk litt som å lese Hvite Niggere. Jeg får et lite innblikk i noe jeg aldri helt kan ta del i. Et fristende innblikk fra en svunnen tid. Og jeg blir med ett misunnelig på mine foreldre, som var der daidealisme stod i sentrum for stil, holdninger og kultur... de gamle er fortsatt eldst.

Som en klok mann en gang sa: ”Gi meg noe streit Rock n’ Rollfiskeboll, ikke noe Indie-Schmindie.”