Psykopatiens Mona Lisa

Gone girl, basert på boken Flink Pike er den nyeste filmen fra David Fincher, skaperen av Se7en og Fight Club. Han overgår seg selv og minner oss på hvor mye han elsker å sjokkere.

I Gone Girl kidnappes publikum og blir dratt inn i et portrett av psykose uten like. Filmen er ubestridt den mest originale og uforventede psykologiske thrilleren siden Hannibal.

Dømmende mediesirkus

På deres femte bryllupsdag rapporterer Nick, spilt av Ben Affleck, at hans kone Amy, spilt av Rosamund Pike, har forsvunnet på et dramatisk vis. Når letingen blir igangsatt blir Nick den hovedmistenkte, innhyllet i en tåke av mistenkelig oppførsel og uærlighet. Han blir påført rollen som skurken i et mediesirkus hvor alle lurer på hva som skjer bak kulissene i ekteskapet. Nick mister sin kone, for så å bli USAs mest forhatte mann mens han desperat prøver å få henne tilbake og renvaske seg selv. Men for hver løgn faller han dypere ned i kaoset.

Den utrolige Amy

Tvilen sitter i deg fra start til slutt, og hva som faktisk skjer går ikke opp for publikum før rulleteksten tar over lerretet. Har Nick drept sin elskede kone, den utrolige Amy som fikk alt annet til å bli bakgrunnsstøy? Det ene øyeblikket er du overbevist om at alle andre tar feil, og at Nick er uskyldig. Så begynner musikken plutselig å pulsere, det blir kveld og Nicks neste løgn blir avslørt.

Gone Girl er en film med sjokkgaranti. Dette er historien om det moderne ekteskap på LSD. Ben Affleck spiller den fraværende ektemannen ypperlig, det er ikke en sjelden gang man blir overdrevent oppgitt over hans tiltaksløshet. Samtidig gjør den tidligere Bond-piken Rosamund Pike seg ekstremt godt i rollen som den tidligere super-kjæresten forvandlet til en nedlatende kone som ofret for mye for sin utkårede.

Filmvitenskaplig pensum

Dette er filmen som burde vises i klasserom verden over som et eksempel på hvordan lyd og lys dominerer stemingen for filmen. Med stakkato og mørket manipuleres publikum, og virkemidlene brukes av Finch som pensel og palett til å male psykopatiens Mona Lisa.

Ved flere anledninger tror du skjønner hvordan det kommer til å ende, lener deg tilbake mens du lar luften unnslippe lungene dine for første gang siden starten av forrige scene. Sekundet etterpå sitter du på enden av stolen med et løvebrøl fanget i halsen. Fortellingen tar for seg den mørke kjernen av psykopatiens natur og ryster deg helt inn i beinmargen. Mer kan ikke sies om filmen, du må bare se den.

For første gang i mitt korte, men overeksponerte liv klarer en film å sende gysninger nedover ryggen min. Dette er årets film.

Gone Girl har premiere 3. oktober.