Publikumssvikt
Raekwon forsøkte uten hell å holde hodet over vannet på Øyafestivalen.
ØYAFESTIVALEN
De som fikk med seg Wu-Tang Clan-konserten på Sentrum Scene for noen uker siden bet seg kanskje merke i at Raekwon ble totalt overskygget av gruppens andre medlemmer. Det vekket muligens bange anelser for Raekwons egen konsert denne onsdagskvelden, men det skulle vise seg at det knapt kunne utsettes noe på energien. Andre faktorer, derimot, forhindret adrenalinet fra å boble.
Veteranen er en kortvokst og fetladen mann, og ankommer scenen ikledd hettegenser og joggebukse. Ingen glamour å spore her, men så har innholdet i tekstene hans sjelden vært særlig glamorøse uansett. Debutalbumet, det klassiske gangstereposet «Only Built 4 Cuban Linx...», og fjorårets solide oppfølger «Only Built 4 Cuban Linx... Part II» beskriver det å jobbe seg fra bunnen av narkoindrustrien og oppover, og langt fra utelukkende glorifiserende.
Men det er andre stoffer som opptar rapperen denne kvelden. Han kan ikke få rost det norske vannet, selv kranvannet, nok, og det er som oftest tema når han slår av en prat med publikum mellom låtene. Han prater forøvrig mer enn han strengt tatt behøver, men trivelig er det, såklart. Publikum er derimot ikke helt med på notene. «I'm gonna warm you up», sier Raekwon gjentatte ganger, uten å være i stand til å realisere det.
Men han gir seg ikke uten en innsats. Mannen er etter undertegnendes mening klanens beste rapper, og tillater seg virkelig å briljere, over beats som utvilsomt kler konsertlyden. Man får en grundig gjennomgang av Cuban Linx-skivene, ispedd en mengde Wu-Tang-låter. Det er kun sistnevnte som genererer noe særlig respons fra tilskuerne. Det er herlig å være fan på denne konserten, men følelsen av at jeg er den eneste lar seg ikke å unngå.
– Norway!
– Whoo, svarer publikum.
– I'm talking to the water, sier han og peker mot Oslofjorden.
Raekwon, som må sies å være upåklagelig jovial og energisk, i tillegg til å flørte uhemmet med publikum, blir mot slutten tydelig sliten av å gi alt han har til minimal respons. Likevel kommer han ut på scenen etter konsertens slutt, bukker og erklærer nok en gang at han elsker Norge. Man kan spørre seg om slik takknemlighet var tilskuerne forunt.
