Reddet av Rihanna
En noe fnisete og streit jentekveld.
KONSERT
NORMA SASS - KLUBBEN - ISFIT
Lokalet er mer eller mindre stappfullt, flaskeføringen bratt, og stemningen god.
– Kult, tenker jeg, da jeg ser fem jenter entre scenen og ta for seg hvert sitt instrument. Vokalist Thea Glenton Raknes er sjarmerende som få, og bygger opp forventninger om et heftig sceneshow, osende av girlpower og sass.
Dette gjør de og, men bare til en viss grad. Det vil si, vokalist Raknes står for det meste av showet. Hun stråler av energi, mens de resterende jentene ser mest ut som om de står og spiller litt for seg selv. Det hele blir noe usymmetrisk og lite energisk. Det at de starter med hiten «Robbery», for så å spille litt mindre kjente sanger, bidrar også til at stemningen synker noe utover i showet.
Sangene fremføres så godt som plettfritt av Raknes, men at resten av bandet i litt for stor grad overdøver vokalen hennes er noe frustrerende. Det faktum at også sangene deres er mystisk like, gjør hele konserten strømlinjeformet. Undertegnede ble stående og gynge i en slags dis under hele showet, avbrutt av vokalistens fnising mellom hver sang.
Unntaket, og utvilsomt høydepunktet, kommer når Rihannas superhit «Only Girl in the World» fremføres, og det virker som hele bandet setter inn et ekstra gir. Publikum våkner, og den noe søvnige stemningen forsvinner så godt som helt. Noen flere sanger spilles, og jentene ropes inn på scenen igjen for ekstranummer.
Alt i alt et litt for lite sassy enmannsshow som kunne trengt den trøkken en på forhånd tror de skal ha.
