Roadkill i festivalmaten
Festivalmat kan være så som så, men på Storåsfestivalen har man bestemt seg for å slå et slag for kostholdet. Selvskutt elg og kortreist ost er stikkordene.
Under Dusken fulgte Storåsfestivalen sammen med Student-TV og Studentradion .
– Vi må bygge opp alt av infrastruktur fra bunnen av, forteller Moen.
For Meldal er så absolutt ikke byen. For å fôre 7000 festivaldeltakere samt 2000 frivillige og artister midt i svarteste granskauen krever et formidabelt apparat, og ikke så rent lite improvisasjon.
– Det første året sto jeg og lagde bacalao til 3000 stykker på to kokeplater. Det er utrolig at folk ville komme tilbake, ler hun.
Fire år senere har to kokeplater vokst til flere feltkjøkken fra et militært overskuddslager, et storkjøkken og tre digre kjøletrailere. Men bacalaoen holder stand på menyen, sammen med andre klassikere som kjøttkaker og sildball. I fjor gikk det med et tonn bacalao, 750 kilo lapskaus og 5000 baguetter.
Selvskutt elghakk
Likevel er matsjefen kategorisk på at all maten skal være kortreist.
– Så langt det lar seg gjøre kommer alle matvarene fra lokale produsenter. Dette er noe vi er sære på. Elgen er stort sett skutt i skogen her og osten kommer fra et ysteri på Orkdal.
– Men det er lenge siden elgjakta. Da er det vel ikke mulig å få tak i fersk elg?
– Jo da. Vi har en god del ihjelkjørt elg som vi får fra viltnemda.
Hvis man er heldig kan man altså få fersk roadkill som nattmat på Storås. De som frekventerer Trondheim nattestid vil med andre ord føle seg hjemme her. Hvem har vel ikke sverget på at de kunne kjenne en bismak av flatkjørt grevling i kebaben etter midnatt? Men djevelen ligger i detaljene, og fraværet av matforgiftninger på Storås tjener som kjennetegn på at sanitærforholdene holder vann.
Utsalgsstedet på Ekra, ovenfor festivalcampen, er et av dem. De holder åpent 24 timer i døgnet og drives av Idrettslaget Dalguten. Det er tydelig at fokus for anledningen er flyttet fra idrett til mat, for serveringspersonalet kan ikke gjøre rede for hvilken divisjon Dalguten spiller i. Moen forteller at i tillegg til at publikum nyter godt av den døgnåpne serveringen er vaktmannskapene spesielt fornøyd med at det er mulig å holde folk mette og fornøyde til enhver tid.
Kortreist karsk
Det er ikke med lite stolthet matsjef Moen forteller om årets nyvinning, Godmatteltet, hvor det skal være middagsservering ved bordene.
– Her vil vi servere kjøttkaker, sildball og rabarbragrøt. Vi har til og med fått en lokal vinekspert til å finne vin spesielt tilpasset sildballen. Det tror jeg ingen har gjort før oss.
– Nei, ikke hos oss. Men det er nok av karsk i campen, ler hun.
Kiss the kokk
Maten er kortreist, men kokkene er betraktelig mer bereiste. Med kjøttdeig til albuene, på kjøkkenet i samfunnshuset finner vi Ari Järnmark fra Finland, til daglig kokk på Ramp, og Farshid Mokhtari, opprinnelig fra Iran, som jobber på St. Olavs hospital. Med tayloriansk effektivitet steker de kjøttkaker til morgendagens middag, mens svetten siler. Det nærmer seg 30 grader utendørs, men inne er det betraktelig varmere.
– Dere holder dere med et behagelig klima her?
– Ja, det er vel litt varmt, men dette er vi vant til. Ventilasjonen er nok bedre i andre kjøkken, men her er det fest hele natta, sier Farshid.
Kokken, som ser ut som han kan fortrenge en god slump vann, har allerede prøvd stampen. Opplevelsen har inspirert hans kulinariske libido og nå bærer han på en drøm om å servere flambert grillkjøtt på flytende brett i stampen.
– Hygienen vil vel være så som så der borte, men det vil jo se utrolig stilig ut, smiler han.
Mat blir det i alle fall, og når tusenvis av sultne festivalgjengere flyter gjennom portene på torsdag står kjøttkakene klare og venter på dem.
