– Rødgrønt best for filmmiljøet

Av Under Duskens kulturpolitiske oversikt (se forrige side) framgår det at alle de åtte spurte politiske partiene ønsker, i større eller mindre grad, å fokusere på kulturlivet utenfor Oslo-gryta. Noen snakker om desentralisering av makt, og andre om konkrete pengebevilgninger til regionene.

For Heidi Sandberg er dette gode nyheter. Hun er daglig leder i Midtnorsk filmsenter, som mottar støtte fra både Nord-Trønderlag og Sør-Trøndelag fylkekommune, i tillegg til Trondheim kommune.

– Hvis alle partiene ønsker å satse på regionene er jo det en heldig situasjon for oss, sier daglig leder Sandberg.

– Filmsentrene legger grunnlaget

Sandberg er imidlertid spent på hva som skjer med bevilgningene til Midtnorsk filmsenter hvis valgresultatet gir noe annet enn en rødgrønn regjering.

– Vi vet ikke hva de ulike regjeringsalternativene konkret kommer til å gjøre for de regionale filmsentrene. Men det er mulig en borgerlig regjering vil ha større fokus på filmfondene enn sentrene.

LES OGSÅ: Kulturpolitisk spørretime.

Filmfondene arbeider med kommersielle formater som spillefilm og fjernsynsserier, ofte med bevilgninger fra næringslivet og investorer. Filmsentrene forvalter statlige midler som skal gå til utvikling og produksjon av dokumentarer og kortfilmer, samt kurs og barne- og ungdomssatsing.

– Selv om det er viktig med fondsarbeid, er det nødvendig med økte midler til filmsentrene også. Det er her grunnlaget blir lagt, sier Sandberg.

– Kultur uviktig i valgkamp

I valgkamper er det som regel andre områder enn det kulturpolitiske som blir vektlagt av både politikere, velgere og media. Det hevder medie- og statsviter Toril Aalberg ved NTNU.

– Kulturpolitikk har aldri vært det viktigste i en valgkamp. Ingen av partiene er imot kultur, for å si det sånn, forklarer valgforskeren.

Hun tror imidlertid at det i realiteten vil være store forskjeller, og trekker fram støtteordningene for kunststudenter som et eksempel.

– Det avgjørende skillet her ligger i partienes prioriteringer – både med tanke på størrelsen på eventuelle bevilgninger og hvor raskt disse gjennomføres, sier Aalberg.

– Det klassiske høyre-venstre-skillet er også tydelig i kulturpolitikken, med de borgerlige partienes åpenhet for private bidrag til kulturlivet kontra venstresidens ønsker om større statlige tilskudd.

Håper fortsatt på rabattkort

Aalberg understreker at de store forskjellene som regel oppstår i spørsmål der det er snakk om store penger.

– Studentrabatter på kulturtilbud er for eksempel ikke spesielt kostbart, og dermed ikke vanskelig for partiene å love.

Velferdstinget har lenge jobbet for et rabattkort for studenter på kultur. Det håper leder Thea Indahl Mæhlum blir en realitet.

– Studentkultur skal ikke være ukultur. Jeg håper løftene om bedre studentrabatter ikke bare er valgflesk. Én ting som i hvert fall bør være gjennomførbart, er å fjerne aldersgrensen på studentrabatter. Mange steder har en øvre grense på 30 år, men gjennomsnittsalderen på studenter er 27 år. Det betyr at mange blir diskriminert, sier Indahl Mæhlum.