GOD TONE: Daglig leder Nora Røkaas Hermansen er glad kommunen legger vekt på å ha et levende uteliv.

Samfundet finner smutthull

Kommunen ga Samfundet veiledning i hvordan de kunne minske straffen for brudd på alkoholloven.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har ikke lurt oss unna, men du kan si at vi har utnyttet systemet, sier daglig leder Nora Røkaas Hermansen ved Studentersamfundet.

I forbindelse med UKA-11 ble Samfundet tatt for brudd på alkoholloven. Dette resulterte i at kommunen vedtok å inndra skjenkebevillingen i to uker. På grunn av at inndragsperioden sammenfallt med påske trengte ikke Samfundet å stenge kranene i mer enn to åpningsdager.

Røkaas Hermansen er svært fornøyd med utfallet av inndragningen. Hun anslår det omtrentlige tapet til å være et sted mellom 20 000 og 50 000 kroner.

– Vi har vært kjempeheldige. Konsekvensene av inndragningen har blitt så små som de kunne blitt, sier hun.

LES OGSÅ: Samfundet må stenge kranene

Finner smutthull

Røkaas Hermansen sier samarbeidet med kommunen har vært godt.

– De har vært veldig behjelpelige, og lagt til rette for at vi skal kunne ha et godt utelivstilbud innenfor lovens rammer.

Hun forteller at Samfundet ble gjort oppmerksom på at det finnes mange smutthull i loven av juridisk rådgiver Marte Steinsrud Bjørnsen i Trondheim kommune.

– Hun fortalte meg at man kunne klage, og siden trekke klagen sin. Hun foreslo at vi for eksempel kunne trekke klagen etter 17. mai, slik at inndragningen kom etter at vi hadde stengt for semesteret. Det ville vi vurdert dersom vi ikke hadde vært så heldige med inndragningstidspunktet, sier Røkaas Hermansen.

Bjørnsen benekter at kommunen gir utestedene råd om hvordan de kan få minst mulig straff.

– Jeg vil ikke si at vi orienterer om smutthull i loven, men vi gir utestedene beskjed om hvilke rettigheter de har, sier hun.

Feriestraff

Hvilke konsekvenser et brudd på alkoholloven skal få vedtas i formannskapet i kommunen. Skjenkestedet kan selv komme med forslag til når en eventuell inndraging skal tre i kraft, så lenge oppstart er innen tre uker etter at klagefristen har gått ut. Ifølge Bjørnsen faller vedtakene av ulike årsaker ofte tett opp mot ferier. Hun mener likevel ikke at straffen er for mild.

– Vi utsetter ikke en inndragning bare fordi den sammenfaller med en ferie. Det svir nok for et skjenkested å få en inndragning, i form av negativ medieomtale og skadet omdømme. Selv om skjenkebevillingen i praksis bare inndras for noen dager, medfører det også store økonomiske konsekvenser for et utested.

Assisterende generalsekretær Sten Magne Berglund i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, er uenig med Bjørnsen. Han tror ikke tanken om et skadet renommé er avskrekkende nok.

– Det blir som å sende noen på ferie istedenfor fengsel. Jeg tror ikke Bjørnsen vil finne noen støtte for synet sitt verken i forskrifter eller lovtekst, mener Berglund.

På lag med bransjen

Berglund mener Kommunen burde fastsette starttidspunkt for inndragningen for å forhindre at utestedene slipper for billig unna.

–I Samfundets tilfelle er dette er en inndraging helt uten effekt, mener Berglund.

Han tror ikke denne saken er unik, og mener næringspolitiske hensyn får veie for tungt i mange av landets kommuner.

– Jeg har inntrykk av at politikerne kvier seg for inndra skjenkebevillingen til utesteder som bryter loven. Det taler for seg selv at dette er et ansvarsområde som ligger under næringsbyrådet i store byer som Oslo og Tromsø. Jeg tviler på at det er folkehelse som står høyest i kurs når de måler ut sanksjoner.

Daglig leder Nora Hermansen stiller seg uforstående til Berglunds argumenter. Hun mener det er viktig at kommunen spiler på lag med bransjen.

– Mange utenforstående blir skadelidende dersom utestedene blir tørrlagte. Det er bra at kommunen legger vekt på at vi skal ha et levende uteliv i byen, og ikke at de økonomiske konsekvensene skal bli størst mulig.

Ulikhet for loven

Alkoholloven forvaltes og håndheves lokalt, uten statlig innblanding. Tradisjonelt har dette blitt begrunnet med at alkoholspørsmål er verdibetingede, og at de derfor burde falle inn under det lokale selvstyret og kunne være gjenstand for skiftende politiske føringer.

Kontrollrutinene, hvem som gjennomfører kontrollene og hvilken opplæring kontrollørene får varierer sterkt fra kommune til kommune, opplyser rådgiver Øystein Skjælaaen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

– Dette skaper en viss ulikhet for loven, i den forstand at det varierer hvor mye et skjenkested opplever incentiver til å følgene reglene i alkoholloven, alt ettersom hvor strenge de kommunale kontrollene er, sier Skjælaaen.

Mangler logikk

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra KrF la tidligere i vår fram et forslag i Stortinget om nasjonale retningslinjer. Han mener mangelen på dette er svært beklagelig.

– Det er viktig at straffeutmålingen for brudd på norsk alkohollovgiving blir mer enhetlig praktisert enn det vi ser i dag. Jeg har problemer med å forstå logikken i at kontrollrutinene fører til avdekking av like lovbrudd, men at det være opp til hver enkelt av landets 430 kommuner hva slags reaksjon det skal føre til. En slik vilkårlighet i straffeutmåling er ikke rettsstaten verdig, mener Ropstad.

Han mener dette også skaper en uheldig situasjon for skjenkestedene.

– Det fører også til en svært uforutsigbar og uheldig situasjon for bransjen, da et lovbrudd som som vil kunne føre til to til tre ukers inndragning av bevillingen i én kommune, og kun en skriftlig advarsel i en annen, sier Ropstad.

Vanskelig klemme

Tall fra Sirus viser at det ble registrert 1073 overtredelser av alkoholloven 2010. Kun 110 av disse førte til at skjenkebevillinger ble inndratt.

– Loven brytes sannsynligvis i langt større utstrekning enn det kontrollene avdekker. Samtidig er det sjelden at overtredelsene fører til sanksjoner. I noen kommuner er nok alkoholloven en lov uten sanksjoner, sier Skjælaaen i Sirus.

Skjælaaen tror lokalpolitikerne ofte havner i en vanskelig klemme. Næringspolitiske hensyn veies opp mot folkehelse fordi kontrollen forvaltes og utøves i en kontekst som er preget av økonomiske interesser.

– Målet med hele alkoholloven er at man skal begrense alkoholrelaterte skader. Mange kommuner anser kanskje ikke kontroller og sanksjoner som et godt forebyggende tiltak, men heller som en trussel mot næringsinteresser og et rikt uteliv, sier han.

LES OGSÅ: På tilsølte stier

Powered by Labrador CMS