Samtlige i UKEstyret fra Gløs
UKEsjefen ønsker likevel å nå ut til hele Trondheim.
Tekst: Idunn Saltnes Skjerdingstad og Benedikt Javorovic
I det nye UKEstyret har alle åtte representantene tilknytning til Gløshaugen.
— Jeg har tatt opp både ekstroverte og introverte, folk som tenker med følelser og andre som tenker mer med fornuften, har Næss uttalt i et tidligere intervju med Under Dusken.
Han sier videre at det faktum at det kun er folk fra campus Gløshaugen med i styret ikke vil påvirke miljøet i særlig grad.
— Jeg har fokusert mye på ulike persontyper og hvordan de utfyller hverandre. Jeg tror ikke campusfordelingen har så mye å si.
Les også: – Like barn leker best.
Stor rekruttering fra Gløshaugen
Under UKA-15 var 64 prosent av UKEfunkene fra Gløshaugen og 17 prosent fra Dragvoll. Fra gamle HiST var enda færre representert, med kun 9 prosent. Nesten 45 prosent av alle UKEfunkene kom fra Akershus eller Oslo. Dette er en tendens vi også ser i det nye UKEstyret, der fem av åtte er fra Østlandet.
På tross av at Samfundet har blitt kritisert for å være for fokusert på Gløshaugen og Dragvoll har Næss ikke tatt stilling til campusfordeling.
Det har vært homogene UKEstyrer tidligere, og han vil ikke at dette skal være en barriere slik at folk fra andre campus ikke søker. Næss valgte å ikke annonsere UKEvalget på talerstolen på Samfundet, men heller benytte seg av UKA sine nettsider og andre kanaler for rekruttering.
Mangfold allerede fra start
President Kristine Bjartnes i ISFiT tror man når lenger ved å være en mangfoldig gruppe. Hun forteller at det ikke alltid er like lett å rekruttere nye folk og holde intervjuer. Etter å ha tatt et emne i fagområdet Likestilling og mangfold kom hun på ideen om å holde kurs for mellomlederne sine. Gjennom kurs og samtaler kom lederne fram til hva det var viktig å huske på i en intervjusituasjon.
— Det handler både om å gi søkerne et hyggelig møte med ISFiT og gjøre de frivillige oppmerksomme på verdien av å rekruttere ut over sin egen vennekrets. Vi har ikke krav om at man må ha vært verken frivillig eller med i ISFiT tidligere, og det tror jeg er kjempesunt, sier hun. Bjartnes’ eget styre i ISFiT heller mer mot den samfunnsvitenskapelige siden ved NTNU. Styret består av syv dragvollinger og to gløsinger.
Både Næss og Bjartnes snakker om Facebook, stands og flyers som metoder for å nå ut til folk på. ISFiT valgte også å markedsføre seg gjennom å være til stede under flere forelesninger, da de mente at å stå på stands ikke var effektivt nok.
Bjartnes har tro på Martin Næss’ valg av styre, på tross av lite mangfold. Alle representantene har tidligere hatt en rolle under UKA.
Selv har Bjartnes erfart at et styre der flere ikke har vært med på ISFiT fra før kan være like bra som et styre med mer erfaring. Hun legger til at det kan være lurt med mangfold allerede fra start for å kunne rekruttere bredt underveis. De som vurderer å søke ser gjerne på de som allerede er med i organisasjonen, og får inspirasjon derfra. Kanskje blir det høyere terskel for å søke hvis man ikke kjenner seg igjen i utvalget.
— Selv er jeg samfunnsviter, og jeg synes selvfølgelig det er en god ting å ha med seg flere samfunnsvitere i utvalget, avslutter Bjartnes.
Ulike tilnærmingsmetoder
Stein Wesenberg underviser i Ledelse i praksis på NTNU, og er daglig leder i Tri Consulting AS. Han er enig i det Bjartnes sier om at litt mangfold tidlig i prosessen er en god ting.
— De som studerer på Gløshaugen og de som studerer på Dragvoll har ofte forskjellig tilnærming til et problem. Teknologene har ofte en enten-eller-logikk og leter etter mer entydige svar.Humanister og samfunnsvitere har en både-og-logikk som kan være mer forenende. Å ha forskjellige typer folk betyr at man kan lære av hverandre og få ulike innspill.
Han understreker også at det viktigste er å ha en god kommunikasjon.
— Hvis man ikke kommuniserer har det lite å si hvor mangfoldig eller hvilke kvaliteter et styre har. Man må alltid være åpen for å ta inn nye perspektiver. Det hjelper ikke å ha en person som sitter og tar alle avgjørelsene selv, sier Wesenberg.
— En kjempeidé med kurs
UKEstyret er ikke ferdige med å planlegge framtidige rekrutteringsperioder, men Martin Næss er enig i at det er en god idé med kurs og skolering, slik ISFiT har begynt med.
— Vi ønsker å nå ut til hele Trondheim. Vi vil at alle skal være representert, og dette er noe vi allerede har snakket om. Kurs før opptaksperiodene kan være en virkelig god idé, sier han.
Påtroppende leder Gabriel Qvigstad for Studenter-samfundet har satt sammen et styre med representanter fra flere ulike campus. Han er likevel enig med Næss i at det er de personlige egenskapene som er viktigst.
— Jeg tror det er viktig å få med folk som ikke har så lang fartstid på Samfundet i de ulike gjengene. Samtidig kan det da være problematisk at de ikke helt vet hvordan alt i gjengen fungerer. Det handler i aller høyeste grad om å ha god kommunikasjon mellom de ulike leddene, sier han.
