FOKUSERT: Fredrik Johansen (f.v.) og Frode Eggen fra Ramp Impro holdt tunga rett i munnen da de søkte om kunstnerisk støtte. Det resulterte i økte inntekter.

Selger ikke kunsten til spottpris

– Det kan være fristende å tilpasse seg Norsk Kulturråds strategier og satsningsområder, men det gagner ikke kunsten å tenke på den måten, sier musiker Martin Taxt om debatten rundt kulturelle støtteordninger.

Publisert Sist oppdatert

– Du må være veldig god språklig for å kunne få støtte, og det har til tider irritert meg. Du må ha et såkalt «søknadsspråk» og være akademisk. Samtidig, hvis Kulturrådet skal bevilge 100 000 kroner i støtte til et prosjekt, skjønner jeg at de ønsker en ordentlig beskrivelse av prosjektet, sier Rasmus Rhode, frilansprodusent og musiker fra Trondheim.

Fakta

Fakta i saken:

Kunststøtte:

  • Folkemusiker Benedicte Maurseth gikk 1. mars ut i Klassekampen og anklaget støtteordningene for å tvinge norske kunstnere til å skrive søknader fulle av svada.
  • Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand avviste at det finnes spesielle «søknadsord» som lettere utløser støtte.
  • Kulturrådet har som følge av debatten satt ned en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med å få på plass en felles søkeportal, som vil gjøre formen søknaden er skrevet i mindre viktig.
  • I 2010 skal Kulturrådet fordele en pott på en halv milliard kroner til små og store prosjekter.
  • Kilde: Klassekampen

De siste ukene har det vært en debatt rundt søknadene norske kunstnere sender inn til bevilgende myndigheter. Flere kulturprofiler har hevdet at kulturbyråkratene i altfor stor grad styrer innholdet i søknadene fra kunstnerne. Folkemusiker Benedicte Maurseth gikk 1. mars hardt ut mot bevilgende myndigheter.

– Vi tror vi er frie kunstnere, men sannheten er at vi er fullstendig underkastet offentlige og private bevilgere. Det er de som sitter på pengesekken, og vi logrer for dem, uttalte Maurseth til Klassekampen.

– Kunst for barn er politisk korrekt

Kunstnere og musikere Under Dusken har vært i kontakt med i Trondheim har fått med seg debatten, men kjenner seg ikke helt igjen i den harde kritikken mot kulturbyråkratene. De er likevel enige i at formuleringen av en søknad er avgjørende for om du vil motta økonomisk støtte eller ikke.

– Det eksisterer sikkert moteord som det lønner seg å ha med i en søknad, slik som at prosjektet er «flerkulturelt». Jeg har vel benyttet meg av dem selv, og legger på litt ekstra når jeg søker om støtte. Det er ikke alltid prosjektet blir like stort som det blir foreskrevet i søknaden. På den ene siden skal du lage et prosjekt, men samtidig må det også selges, sier Rhode.

Selv har han fått mye støtte de siste årene, og har i år sendt inn fem søknader til ulike nasjonale støtteordninger.

– Vi driver og søker om støtte til barnekunst. Det er politisk korrekt i seg selv, så vi har vært heldig og fått mye støtte, sier Rhode.

Fornøyde Ramp-gutter

Frode Eggen og NTNU-student Fredrik Johansen er to av medlemmene i improvisasjonsgruppa Ramp Impro, som hver tirsdag underholder et trofast publikum på Blæst. De mottar nå et fast beløp hvert år fra Trondheim kommune, og i år fikk de innvilget 10 000 kroner mer enn i 2009.

– Vi er veldig godt fornøyd med den støtten vi får fra kommunen, sier Johansen.

NTNU-studenten tror kulturbyråkratene ser mye på utdanning og tidligere prosjekter når de vurderer hvem de skal bevilge penger til.

– Har dere søkt om støtte fra andre instanser enn kommunen?

– Vi har prøvd tidligere, men fått avslag. Det har gjort at vi holder litt igjen. Problemet er at vi er selvutdannede. Jeg håper en mastergrad i drama og teater kan hjelpe ved kommende søknader, sier Johansen som er siste års masterstudent.

Frode Eggen har flere ganger skrevet søknad til Fond for utøvende kunstnere, og fått avslag.

– Du må skrive en god søknad for å kunne bli vurdert, men det er også en bra ting. På den måten blir du klokere på ditt eget prosjekt, sier Eggen.

I år har han søkt om reisestipend for å viderutvikle seg selv som impro-skuespiller. I søknaden er det beskrevet hvilke folk han skal jobbe med, og hvorfor det er viktig for ham å treffe disse.

– Jeg skal jobbe med tverrkunstneriske prosjekter til høsten der improvisajon er en vesentlig del. Det er veldig nyttig for meg å møte de beste innen improsjangeren, for å kunne bli så god som mulig, sier Eggen.

Språket er viktig

Musiker og komponist Martin Taxt har skrevet mange søknader til bevilgende myndigheter. Han sier han ikke på noen måte føler seg styrt når han skriver en søknad, men innrømmer at han er bevisst på språkbruken når han formulerer en søknad.

– Jeg skjønner at språket er viktig. Når en søknadskomité skal behandle mange søknader, ryker søknader med dårlig språk raskt ut. Jeg legger vekt på at søknaden må virke realistisk. Prosjektet jeg søker støtte for, må være gjennomførbart, sier tubaisten.

– Prøver du å «selge» prosjektet ditt?

– Nei. Det kan selvfølgelig være fristende å spesialsy et program som oppfyller Norsk Kulturråds vedtatte strategier og satsningsområder, men jeg mener at det ikke gagner kunsten å tenke på den måten.

29-åringen forteller at han viser til profesjonalitet, konserterfaring og plateutgivelser for å få komiteen interessert i prosjektet han søker støtte til.

– Har du selv en formening om hvordan byråkratene ønsker at en søknad skal se ut?

– Jeg har inntrykk av at budsjettene er viktige for flere av institusjonene. Søknader som har store mangler i budsjettet tror jeg kan ha vanskeligheter med å komme gjennom søknadsmølla.

Taxt, som har gått jazzlinja ved Norges musikkhøgskole, er etter hvert blitt en rutinert søknadsskriver. Han forteller imidlertid at det ikke alltid har vært like lett å formulere søknader. I starten benyttet han flere svulstige ord og beskrivelser for å tiltrekke oppmerksomhet.

– Det er selvfølgelig lettere å være konkret nå som jeg har opparbeidet meg en konserthistorie og gitt ut flere fonogrammer, forteller Taxt.

Powered by Labrador CMS