Serverer et fornøyelig nullpunkt
Origo lover å ta oss tilbake til utgangspunktet. Her skal fasaden rives ned, og kjernen åpenbares. Tematisk er dette en revy som favner bredt. Den stiller spørsmålstegn ved hva som skjer når et individ søker etter nye roller og meningsgrunnlag.
De ni skuespillerne loser oss gjennom alt fra ordspill til en dypere innsikt i dyrenes verden. Spesielt fornøyelige er de gjenkjennelige hverdagssituasjonene, der vi får se hva som egentlig foregår under et familieselskap, en date som løper løpsk og et jobbintervju som går over all forventning. Dette er situasjoner de aller fleste kan relatere seg til, og som behandles på en treffende måte.
De ni skuespillerne gjør en jevnt over imponerende innsats. De er preget av en uvanlig allsidighet, og nesten samtlige har gode sangstemmer og er eminente dansere. Savnet etter de helt store komiske talentene melder seg imidlertid etter å ha vært vitne til de i overkant tretti sketsjene. Den humoristiske timingen kunne med hell vært fininnstilt flere steder.
Tine Aspaas' koreografi glitrer hele oppsetningen gjennom, og de to rene dansenumrene i første og andre akt er desiderte høydepunkter som blir sittende på netthinnen. Dette skyldes en vellykket kombinasjon av kostymer, musikalsk bakgrunn og danseprestasjoner. Lydteppet fungerer også godt hele veien, godt hjulpet av bandet.
Mange av numrene kuliminerer i allsang på scenen. Her har skuespillerne ennå forbedringspotensiale hva artikulasjon angår, og publikum går dessverre glipp av gode tekster og ideer i disse seansene.
UKA lover at revyen skal være grensesprengende, nyskapende og nytenkende. Problemet er at UKErevyen har varslet revolusjon, men arrangerer fest. Dette resulterer i at forventningene blir bygget på feil grunnlag, og dermed ikke innfridd.
Selv om revyen beveger seg utenfor det den selv har lagt opp til, er det som blir servert tilfredsstillende. Origo byr på en god blanding av sketsjer og dansenumre med varierende, og tidvis høyt, nivå. Det merkes at revyens forfatterkollegium består av studenter som er trygt plantet i akademia, og som ikke helt tør å bevege seg ut på dypt vann. Revyen kunne vært kvassere og mer grensesprengende, slik de selv har lovet, uten å ta skade av det.
I Storsalen blir man sjarmert, men ikke forført. Origo er ikke den store kjærligheten, men definitivt noe du kan bli glad i.
