Sesam i strømkrangel

Dag Herrem, leder i finansstyret (FS) på Samfundet forteller at de krever penger av Sesam for ubetalt bruk av strøm de siste tre årene.

– Beløpet utgjør omtrent 200 000 kroner, sier Herrem.

Bruken av Samfundets strøm strekker seg helt tilbake til år 2000, men denne typen krav foreldes etter tre år, forteller Herrem.

– Da Sesam ble utvida i 2000, ble det lagt fram strøm fra Samfundets tavle. Det ble kun satt opp en privat måler over strømforbruket, og jeg vil tro meningen var at Samfundet skulle sende regning, men det har ikke blitt gjort, sier Herrem.

Ville betalt

Ibrahim Mansour eier Sesam, og forteller at det aldri har vært deres hensikt å ikke betale for strømmen.

– Det er kontraktsfestet at Samfundet skal fakturere Sesam for strøm som ikke går over Sesams egen måler. Sesam har aldri mottatt strømregning fra Samfundet, og har derfor i god tro betalt for strømforbruket som ble fakturert av Trønder Energi, sier han.

Mansour forteller at de fra dag én har ønsket å betale for forbruket.

– Vi har mottatt tre forskjellige fakturaer for strømmen, men de er ikke betalt da utregningsgrunnlag og forklaring har manglet. Så snart det er en enighet om hvordan strømforbruket er beregnet, vil endelig beløp bli betalt, forteller han.

Mer strømpenger

Herrem vil ikke spekulere i hvorvidt Sesam har vært klar over at de ikke har betalt for strømmen.

– Det må ligge i kortene at et gatekjøkken forbruker strøm, så strømregningen må ha vært savnet på ett eller annet tidspunkt, men dette har gått over så lang tid at det godt kan ha vært glemt, sier Herrem.

Mansour mener det er naturlige grunner til at strømforbruket ikke ble oppdaget.

– Utvidelse av åpningstid, omsetningsøkning med mer strømkrevende utstyr har ført til forhøyede faktura direkte fra leverandør, slik at det ikke var naturlig for Sesam å savne fakturering fra Samfundet, sier han.

Økning i leien

Sesam har kontrakt med Samfundet fram til 2014, og har rett på fornyet kontrakt i ytterligere fem år hvis lokalene fortsatt skal leies ut. Herrem forteller at de ønsker et fortsatt samarbeid med Sesam, men at det forutsetter en reforhandlet kontrakt.

– Det er snakk om å øke husleien til 2/3 av markedsleie, de fikk en usedvanlig god avtale sist gang.

Herrem forteller at Sesam betaler 180 000 kroner i året inklusive felleskostnader, men han mener nettoleien blir mindre siden Sesam ikke har betalt strøm.

– Nettoleien blir på mellom åtti og hundre tusen kroner etter fradrag for felleskostnader. Medregnet strømmen har den effektive husleia vært ned mot null, mener Herrem.

Mansour mener imidlertid den foreslåtte leieøkningen blir for stor. Ifølge ham er det foreslått å øke leien til 600 000 kroner i året, i tillegg til 6 prosent av omsetningen.

– Det er langt over hva en betaler for godt tilrettelagte lokaler i sentrum, og er derfor ikke annet en en «straff» for at vi har vært trofaste og seriøse i vår drift i over 20 år på Samfundet, sier han.

Mansour er likevel villig til å betale noe mer i leie.

– Den nye kontrakten må gjenspeile et leienivå som ikke setter ny rekord utenfor sentrum, sier han.

Vanskelige forhandlinger

Saken har ført til åpningen av Facebook-gruppen «La Sesam få bli på Samfundet», som per i dag har over 1400 medlemmer.

– Det er litt rart å forhandle om husleie på Facebook-grupper. De står fritt til å gjøre det, men jeg tviler på at det gjør forhandlingene noe enklere, mener Herrem.

Mansour er enig i at samarbeidet ikke har vært enkelt.

– Det som sies i møter blir fulgt opp av skriftlig korrespondanse som sier noe nytt, eller det motsatte, sier han.

Tidligere UKA-sjef Torbjørn Krøvel er en av de som har engasjert seg på Facebook-gruppen.

– Samfundet og Sesam må ha et ryddig økonomisk forhold, men jeg reagerer på hvordan FS har kommunisert med Sesam i denne saken. Dette bør være en dialog blant venner, ikke mellom advokater, sier han.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.