Sex på skrift

Sex og erotikk har gjennom Norges historie både inspirert og sjokkert lesere og forfattere. Flere forfattere har også blitt saksøkt og arrestert for det erotiske aspektet ved sine bøker. Blant dem er Agnar Mykle og Jens Bjørneboe, som skrev dristige skildringer av seksualitet, noe som ikke var akseptert i Norge på 50- og 60- tallet. Siden den gang har mange tabuer blitt brutt, og man skulle tro at det i dag ikke finnes flere tabuer å bryte.

Likevel ble det ramaskrik i den norske offentlighet da den utradisjonelle presten Einar Gelius kom med boka Sex i bibelen i 2010. Den var også medvirkende til at han måtte fratre sin stilling som sokneprest i Vålerenga kirke i 2011, og at han ikke fikk stillingen som sogneprest i Ibestad menighet i Troms, til tross for at han var eneste søker.

Religion, sex og makt: en farlig treenighet?

Einar Gelius forteller at motivasjonen for å skrive boka Sex i bibelen var å ta et oppgjør med kirkens fordømmende holdning til seksualitet. Han mener at kirken opp i gjennom historien har påført mange mennesker både skyld og skam knyttet til kropp og seksualitet.

– Jeg ønsket å vise at Bibelen har tekster som gir oss et positivt bilde av sex. Dessuten har vi de siste årene opplevd overgrepssaker i kirken som har forsterket at synet på religion, sex og makt kan være en farlig treenighet. Jeg ønsket med boka å frigjøre seksualiteten fra kirkens klamme grep - og fortelle at seksualitet er en viktig og vakker del av skapelsen, sier han.

Gelius tror erotisk litteratur fremdeles er tabubelagt i mange miljøer. Han mener det er et tema man verken snakker eller skriver om, og at mange sliter med nettopp skam og skyld knyttet til sin egen seksualitet.

– Det skyldes nok mye vår kristne, pietistiske arv som har preget mange generasjoner nordmenn. Religion er makt, og denne makten har ofte dreid seg om å kontrollere menneskers seksualitet. Vi må hele tiden frigjøres fra de krefter som kontrollerer og utøver makt over mennesker. Først når vi ikke lenger lar oss kontrollere, kan vi få et åpent og avslappet forhold til vår egen seksualitet, sier han.

Et blad for kåthet og glede

Siden 1984 har Terje Gammelsrud vært redaktør og utgiver av det erotiske tidsskriftet Cupido.

Han mener at Cupido skiller seg ut fra andre sexblader, først og fremst fordi det ble unnfanget i et møte mellom kritisk journalistikk, sexologisk fagmiljø og et feministisk 80-tallsopprør mot porno.

Gammelsrud sier at selv om de opplevde et relativt kortvarig kulturradikalt erotisk frislipp på 80- og begynnelsen av 90- tallet, så har det hele tiden vært svært delte meninger om erotikken i Cupido er spekulativ eller progressiv.

– Annonsørene, som til de grader har bidratt til å holde liv i norske papirmedier, var aldri i tvil om at sex er skummelt. De bidro knapt med en krone, selv om bladet Cupido i en årrekke solgte i gode opplag. Momsfritak ble det heller ikke, for erotikk ble aldri anerkjent som kultur og seksualpolitikk ble ikke anerkjent som ordentlig politikk, sier han.

Gammelsrud mener at erotikk knapt har blitt normalisert i det offentlige rom, men absolutt i det private der internettet gjør det mulig å finne fram til og nyte det mest «obskøne» i hemmelighet for andre, og også hverandre.

– Selv om Cupido på nett har et himmelsk antall sidevisninger, er det bare sexbransjen som vil annonsere, og slik bidrar «markedet» igjen til å stigmatisere den erotiske lysten og nytelsen som snusk. Snuskete er den også sett med øynene til blant annet Google, Apple, Microsoft, Facebook som frykter markedskreftenes represalier hvis de ikke er restriktive nok til sex, mener han.

– Skam er nesten helt uhåndterbart

Sexolog Olaug Gimsø Storrø mener at erotisk litteratur for mange fremdeles er forbundet med skam, mens det for noen har blitt en del av deres eget seksualliv.

– Erotikk er fremdeles ikke noe man legger fram på stuebordet, men oppebevarer der barn, familie og venner ikke kan finne det. Jeg tror aldri det kommer til å bli helt stuerent, og det vil nok alltid være noen som synes dette er litt kinkig, sier hun.

Gimsø Storrø mener at skammen har eksistert like lenge som mennesket selv. Hun tror at graden avhenger av hvilken ballast man har med seg fra barndommen og oppveksten.

– Foreldrene har en kjempeviktig rolle overfor barna når det gjelder å utvikle seg selv og forholdet til det seksuelle. Det handler ikke om at man absolutt må snakke om sex, men at man skal være åpen hvis barna er i en situasjon der de er nysgjerrige. Det er hvordan man håndterer uforutsette hendelser som er med på å prege en del barn, og det at man da ikke påfører barna skamfølelse. Skyld og skam er noe vi operer mye med; skyld er noe det går an å be om tilgivelse for, men skam er nesten helt uhåndterbar, mener hun.

Terje Gammelsrud mener åpenheten rundt seksualitet går framover på mange områder. Han sier at det som for ikke mange år siden var nærmest unevnelig eller som ble oppfattet som sykelig, som onani, homoseksualitet, barns seksualitet og eldres seksualitet, ikke lenger har den samme tabuauraen.

– Likevel tror jeg dessverre vi har noen generasjoner til å gå før vi i beste fall kan fri oss fra den skyld, skam og usikkerhet som fulgte fornektelse, fortielse, kontroll eller tilpasning av vår lyst og nytelse i tidlig barndom. Problemet er at vi ikke får bekreftet vår seksualitet tidlig nok til å unngå seksuell usikkerhet og frustrasjon, mener han.

– Ramser ikke opp alle jeg har pult

Ingrid Marie Treborg, forfatter bak boka og bloggen Flinke piker, mener det meste bør prates om, også seksualitet. Hun sier at mye av tematikken hun tok opp i bloggen og boka var ting hun selv grublet på da hun var i tenårene.

– Det var kjempeflaut å utlevere seg selv så voldsomt i bokform, fordi folk trodde jo at jeg hadde blottlagt hele min seksuelle karriere. Jeg skjønner jo det når boka har «en seksuell biografi» på forsiden, men jeg sitter jo ikke der og ramser opp alle jeg har pult. Jeg viser bare hvilken skjør, liten følsom blomst jeg er. Eller noe sånt, sier hun.

Treborg sier hun merket seg en interesse for åpenhet da hun skrev bloggen, og at jenter har enormt mange spørsmål og tanker om sin egen seksualitet. Og at det ikke er alle som har så mange å spørre, nettopp fordi sex blir forbundet med noe man ikke prater om.

– Google sitter ikke på alle svarene heller. Du får jo som regel bare beskjed om at du har kreft og kommer til å dø av utfloden din om kort tid. Da er det viktig at det finnes mennesker der ute som kan prate om de rareste, flaueste ting for å ta brodden av pinlighetene, mener Treborg.

Gelius forteller at han opplevde delte reaksjoner da boka ble utgitt. Et par sider av en bok på 180 sider dreide seg om hans egne erfaringer, og det var disse to sidene som fikk mest oppmerksomhet i offentligheten.

– Fra kirkens ledelse var det ensidig fordømmelse. Også fra feministiske og kulturradikale krefter fikk jeg kjeft. Jeg ble kalt for «pervopresten» og «sexpresten». Men fra folk «på grasrota» fikk jeg massiv støtte og sympati. Folk stoppet meg på gata og takket for boka. Det var rørende og sterkt, sier Gelius.