Sexykansk snadder

FILM

MACHETE – REGI: ROBERT RODRIGUEZ – TROUBLEMAKER STUDIOS

Machete (Danny Trejo) er en antihelt av den gamle skolen: Bredskuldret, med furet fjes og en solid bart. Han bruker ikke sms («Machete don't text»), foretrekker sin slitne machete som våpen (derav hans navn), og høvler over kvinner slik han høvler ned sine fiender.

Bakgrunnen for filmen Machete er ganske morsom. Mellom Quentin Tarantinos Death Proof og Robert Rodriguez' Planet Terror , som tilsammen utgjorde dobbeltvisningen Grindhouse , ble det vist en håndfull «trailere» til filmer som etter hvert skulle komme. Dette var bare tøys og tull, og en del av prosjektet med å gjøre Grindhouse så tro mot exploitation-sjangeren som mulig. Men etter Machete -trailerens voldsomme popularitet, bestemte Rodriguez seg for å lage filmen – han hadde visstnok hatt manuset klart siden 1993 uansett.

Filmen føles faktisk som en forlengelse av Grindhouse -prosjektet, med sin muntre sjangerhyllest, kompromissløse blodsutgytelse og velkomponerte action. Fortellingen kretser rundt Machete, en mann med en voldelig bakgrunn, som må møte et mer lovlydig liv alene etter å ha mistet sin familie. Men oppholdet på riktig side av loven varer ikke lenge – når han får valget mellom å drepe en senator eller selv å dø, er det på tide å lete fram gamle kunster. Det viser seg raskt at vår uvitende antihelt bare er en brikke i et større, politisk spill – et spill som rammes inn av amerikansk patriotisme og meksikansk innvandring.

Lukten av jalapeno formelig siver ut av lerretet, for Machete er uhøytidelig meksikansk på alle måter. Her dras klisjeene fram og smøres utover som salsasaus, på en særdeles underholdende måte. Piñata-metaforer avløser kombinasjonen burrito/slåssing, mens ulovlig immigrasjon danner et befriende likefremt bakteppe.

Danny Trejo er som skapt for hovedrollen, med sin blanding av godmodighet og råskap. Han sier ikke stort, men gjør det han skal, og hans turbulente bakgrunn gir karakteren Machete en ekstra dimensjon. Selveste Steven Seagal gestalter rollen som hans erkenemesis Torrez, og et tøffere radarpar skal man lete lenge etter.

Den øvrige rollelisten er også solid. Robert De Niro får kanskje ikke vist fram sitt ypperste som senatoren, men selv på sine eldre dager er det fortsatt like spennende når han dukker opp på lerretet. Damene er tøffe og deilige – Jessica Alba og Michelle Rodriguez sine karakterer er det på hvert sitt vis, viser det seg.

Kvinnerollene i filmen er i det hele tatt et godt eksempel på Robert Rodriguez' evne til å blande sjangerhyllest med egne ideer: Vi får se sexy sykepleiere, voldelige nonner og mere til, pakket inn i regissørens særegne uttrykk. Machete er et bevis på at for å skape halsbrekkende underholdning, kreves det en stø hånd over eksplosjonene, kvinnene og volden.