– Skal stimulere vekst

I statsbudsjettet for 2012 fryses bevilgningene til Midtnorsk filmsenter og Midtnorsk filmfond. Regjeringen har økt budsjettposten for film i distriktene med 5,4 millioner, men midtnorsk film får ikke ett øre av tilskuddet i det nye statsbudsjettet.

– De fleste andre regionale filmsentrene får mer enn før. Av de midlene som er øremerket film i distriktene, får Midt-Norge ingenting, sier daglig leder Stig Bech i Midtnorsk filmfond.

Ikke mindre

Under Dusken skrev i vår om hvordan nye fordelingskriterier kan bli et dødsstøt for midtnorsk film. Tidligere var tildelingen av midler basert på skjønn. Nå er 60 prosent basert på innbyggertall, og de resterende 40 basert på vurderinger om «aktivitet i regionen». Dette måles i antallet bedrifter.

Samtlige norske filmsentre var i høringssvarene kritiske til regjeringens forslag om endring av fordelingskriteriene. Med frysingen av midlene til midtnorsk film, mener daglig leder Stein Bech at fordelingsforslaget har blitt snikinnført.

– Statsbudsjettet faller helt klart i midtnorsk films disfavør. De fryste bevilgningene vil påvirke produksjonen negativt, sier Bech.

Konsekvenser av kriteriene

Fungerende daglig leder Yrja Flem-Waage i Midtnorsk filmsenter er kritisk til en tildeling av kulturmidler basert på kvantitative vurderinger.

– Hvis de tror at talent henger sammen med antallet registrerte bedrifter, tar de feil, sier Flem-Waage.

Hun poengterer at Midtnorsk filmsenter gir sin tilslutning til at kriterier for tildeling av filmpenger er bra, men er kritisk til forslaget som foreligger.

– Det er ikke sammenheng mellom kvalitet på filmproduksjon og antall registrerte bedrifter. Dette er feil måte å tenke vurdering av kultur på, og det er synd at midler fordeles på denne måten, sier hun.

Hun poengterer at Midtnorsk filmsenter er opptatt av å bidra til stadig økt kvalitet og robuste filmmiljø i regionen.

Vil ikke få mindre

De nye kriteriene inneholder en klausul om at ingen av filmsentrene i distriktene skal få redusert sine tildelte midler. Bech tror dette er grunnen til at midtnorsk film opprettholdt budsjettposten sin i årets statsbudsjett.

– Dersom denne regelen ikke hadde eksistert, ville midtnorsk film, basert på innbyggertall, fått mindre tilskudd enn tidligere, sier Bech.

Regissør Dag Hoel jobber i samarbeid med Midtnorsk filmsenter. Han mener det er uheldig at det er innbyggertallet i Trøndelag som skal være tungen på vektskålen.

– Dette har å gjøre med hvordan man evaluerer arbeidet, vi er rett og slett for få innbyggere i Trøndelag, sier Hoel.

Han mener det nå blir viktigere for Midtnorsk film å produsere kvalitetsfilm for å bli vurdert fordelaktig i fremtiden.

– Når vi er i ferd med å bygge opp et produksjonsmiljø er dette uheldig, siden vi blir hengende etter i forhold til de øvrige filmsentrene. Det er viktig for midtnorske filmprodusenter å lage gode filmer for å gjøre oss skikket for fremtidige vurderinger, sier Hoel.

– Tallene som baserer seg på befolkningstall er vektet, slik at en nordlending teller fire ganger så mye som en østlending. Dette for å gi en jevnere fordeling til distriktene, sier statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet.

Den delen av vurderingene som vektlegger aktivitet i distriktet baserer seg på tall fra Statistisk Sentralbyrå, som måler aktivitet og produksjon. I tillegg vektlegges aktivitet på prioriterte områder som likestilling og arbeid med barn og unge.

– Vektingen tar hensyn til distriktene og vi har mangedoblet bevilgningene, men det er samtidig viktig å ha standardiserte kriterier for fordeling av pengene, sier Solheim.

Solheim forteller at man har lagt om kriteriene for å skape mer forutsigbarhet og jevnere fordeling i tildelingene.

– Målet er å stimulere filmproduksjonen og honorere de som skaper aktivitet, sier Solheim.