Småbyens forbannelse

Gjennom gutten Sebastians øyne, følger vi et utvalg personer i et svensk nabolag. Slik blir beboernes oppførsel av og til komisk, av og til tragisk – midt i alle sine fastlagte normer og hverdagslige vaner. Et barn ser ting de voksne ikke ser.

Med et observerende uttrykk som låner fra poetisk realisme og dokumentarsjangeren, setter filmskaperne fingeren på en ganske typisk, skandinavisk tettstedsmentalitet. Den ene halvdelen av regissørduoen har tidligere gjort suksessfilmen Farvel Falkenberg, og med Ruben Östlunds De Ufrivillige friskt i minnet fra i fjor, er det relevant å spørre seg: hvor blir det av den filmatiske refleksjonen rundt «folk flest» her i Norge? Den grunnleggende problemstillingen i Man Tenker Sitt er like aktuell for oss som for svenskene: hvordan hindre å gro fast på et trygt sted, med fastlagte former og ingen mulighet for selvrealisering?

Foto: (Foto. Arthaus)Det uforløste som hviler som en hodepine over den svenske småbyen, preger også filmens dramaturgi. Av og til blir de tause pausene umotivert langtekkelige, men stemningen forsvinner aldri ut av lerretet. Filmen står ikke i stampe, til forskjell fra karakterene den portretterer.

Med en kledelig distanse får vi innblikk i de ulike personlighetene: en litt uansvarlig mann med en baby på armen, en fremmedarbeider som har endt opp med å bli værende i strøket, og en ung mann som kamuflerer sine følelser gjennom stadige oppgraderinger på huset sitt. «Han kaller det en investering», forteller Sebastian oss over bildene. Men den investeringen forstadens harde kjerne har gjort i det etablerte, hindrer dem i å investere noe virkelig verdifullt i sine egne liv, og er dessuten skremmende ekskluderende for dem som ikke finner sin plass.

Naturen som omgir det lille bymiljøet spiller en viktig rolle ikke bare rent estetisk, men også som en forvalter av den roen karakterene sliter med å oppnå. De fleste personene i filmen søker på et eller annet tidspunkt mot et tjern, en elv eller et skogsområde når byrdene blir for tunge. Man Tenker Sitt blir til syvende og sist en hyllest til naturens upolerte oppriktighet – og hvor vanskelig den lar seg forene med et moderne nabolags streben etter struktur.

Man tenker sitt er en treffende skildring av svenske småbybeboere, som oppfordres til å søke mot naturen.