Smak av sol

Foto: Lena Gravdal

Storsalen - deLillos - 9.november

Det er sjelden gjennomsnittsalderen i Storsalen passerer tyvetallet, men det hender. Det hender for eksempel når deLillos står på scenen. Sammen med band som Ragga Rockers, Dumdum boys og Jokke & Valentinerene blir deLillos ofte referert til som en av «de fire store» rockebanda i Norge. DeLillos startet opp i 1984, og har vunnet spellemannsprisen to ganger. De har gitt ut hele 16 plater, og ga ut den siste «Vi er på vei, vi kan ikke snu» tidligere i år. DeLillos' kjennemerke er mer enn noe annet Lars Lillo Stenbergs karakteristeriske stemme og ikke minst naivistiske tekster.

Lillo Stenberg og hans naivitet kommer særlig godt frem i låter som «Tøff i pysjamas», og den får vi allerede som låter nummer tre. Det er en kjærkommen start på konserten, skal vi tro publikum som løfter ølglassene i været og gauler med.

Mye kan sies om publikummet i Storsalen denne kvelden. Det er godt voksent, men kanskje mer enn noe er det blandet. Det står en rullator inntil veggen, to stykker på knapt 18 år flørter så gnistene fyker på bakerste rad, og voksne menn i rutete skjorter står forventningsfullt tett inntil scenen med en etterlengtet øl i nevene. Og alle er der for å høre deLillos. Det skaper en deilig atmosfære få band får til i Trondheim. Denne stemning topper seg i «Suser avgårde alle mann», litt over halvveis ut i konserten. Da titter smilene frem, allsangen fyller storsalen, folk holder om hverandre og det danses både på gulvet og galleriet. Det gjør godt, rett og slett.

DeLillos gir oss mye konsert for pengene, og holder det gående i til sammen to timer. Med deLillos' katalog har de ingen problemer med å fylle disse timene med bra låter. Ei heller blir publikum lei, men brøler etter mer når bandet går av scenen for første gang. Det virker som mange publikummere har sett deLillos før, og vet at denne første «slutten» kun er lureri. Og ganske riktig, deLillos kommer raskt tilbake og spiller ikke mindre enn fem ekstralåter.

Perlene kommer nå. Det er nesten så ekstranumrene er en konsert i seg selv. En «best of»-versjon av deLillos. «Smak av honning». «Kokken Tor». «Neste sommer». Trenger man si mer. Det er harmoni, det er øl, det er allsang. Det er nesten sommer igjen i november. Kalaset avsluttes med «Bebi dro avsted», og denne avslutningen sørger nok for at det er litt mer lykke i ganske mange trondhjemmere når de hutrer seg ut i novembernatten de et lite øyeblikk hadde glemt.

Det ble litt lang ventetid før de velkjente låtene kom, men når de først kom ble det sommer i Trondheim i november.