
Sorger daler ned i tur
Alt det som lå meg på hjertet er en flott samling enkelthistorier med gode fortellergrep, som dessverre svekkes av sin overdose av tragiske skjebner, mener vår anmelder.
BOK
ALT DET SOM LÅ MEG PÅ HJERTET – LEVI HENRIKSEN – GYLDENDAL
Nok en gang tar Levi Henriksen oss med til sitt lille univers litt utenfor Kongsvinger, for å feire julaften sammen med hverdagskjebnene. Slik som i hans bok Bare myke pakker under treet fra 2005.
Det gjennomgående temaet denne gang er savn. Julen handler om å komme sammen med dem som står oss nær, men for mange blir det i stedet dem man savner som overskygger julefeiringen.
Gjennom 13 korte fortellinger bruker Henriksen julen til å belyse disse menneskene, som alle sliter med lengsel. Hovedpersonene i en fortelling går gjerne igjen som bipersoner i den neste, uten at det er nødvendig å lese fortellingene sammenhengende. Det er et fint fortellergrep, i en bok som med unntak av de brå vendingene i avslutningene er rensket for fortellermessige krumspring.
Det er heller ikke gjort noen forsøk på tilgjorte fortellerstemmer. Det er vanskelig å skille en tolv år gammel gutt og en rumensk hore fra hverandre, annet enn gjennom handlingsforløp og skildring av omgivelsene. Dette er ikke bare negativt. Spesielt i fortellingene som beveger seg lengre fra realismen og mer mot julekrønike, er dette et språklig grep som fungerer. I stedet for å falle for fristelsen til å skape realistisk sosialrealisme, blir det fokusert på å skape fine fortellinger. Fortellingen om to gamle seilere på et aldershjem, som bestemmer seg for å stenge den despotiske bestyreren inne for å dra på julefest, burde gå rett inn i den norske juletradisjonen. Det er en humoristisk og hjertevarm fortelling, som kan måle seg med flere av våre kjente og kjære julefortellinger.
Om du trodde det stoppet med rumenske horer og gamle forlatte menn som må legge seg klokka ni på julaften, må du tro om igjen. Her er det tragiske skjebnehistorier om rusmisbrukere, kreftpasienter og mødre som har mistet barn. Det kan til slutt bli så mange tårevåte tristesser at det blir pinlig. Allikevel er det først og fremst de gode sidene ved boken som blir sittende igjen etter endt lesning.