Statsmakt på speed
KOMMENTAR: Stopp pressen! Nyheter med konsentrasjonsvansker kan være kuren mot klikkhysteri.
«20 emoji-kombinasjoner du bare må kunne, og hva de betyr», «Det finnes en veeeldig god grunn til hvorfor du ikke skal spise i senga», «Slik gjør du din mann lykkelig!», «Jeg tenkte å åpne meg om min fortid som en smellfeit gris». Dette er ikke et utvalg vittige overskrifter jeg har improvisert for anledningen, men faktiske overskrifter fra det ferske, norske nyhetsnettstedet Buzzit.no.
Da regjeringen 8. oktober la frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2015, kom det blant annet frem at pressestøtten krymper med 50 millioner. 50 millioner kroner mindre statlig støtte til avisene, og en 50 millionerkroners-dreining mot et mer markedsstyrt mediebilde.
Det er her Buzzit.no kommer på banen: En hyperaktiv og delingsbasert mikronyhetstjeneste i samme ånd som amerikanske BuzzFeed (som er inspirasjonskilden), utelukkende myntet på et publikum som leser nyheter for underholdningens skyld. Som Nordlys-redaktør Anders Opdahl sier til Morgenbladet (03.10.2014): « Vi har nok gjort noen feil, men vi har regnet med at Buzzit kom til å bli problematisert, rett og slett fordi vi opererer i et minefelt med mange gråsoner.»
Problemet er med andre ord ikke Anders Opdahl eller resten av Buzzit-redaksjonen, men den internettbaserte samtidsdiagnosen «klikkhysteri». Den tvinger redaktører som Opdahl inn i sitt symbolske minefelt, den spiser grådig av vår kollektive oppmerksomhet, den tar strupetak på de tradisjonelle mediene, og den reduserer de økonomiske betingelsene for den ideelle, gravende journalistikken.
Buzzit.no kan på den måten være to ting samtidig: Journalistikkens reddende engel, og journalistikkens styggen på ryggen, med likhetstegn mellom økt inntektsgrunnlag og økt kulturpolitisk forfall. Slik paragraf 100 i Grunnloven formulerer det, påligger det statens myndigheter å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», noe millionkutt i støtte og produksjon knapt kan sies å gjøre. Verre blir det når kuttene berører en demokratisk viktig bransje som for øyeblikket står på kanten av stupet.
Det er ingen stor nyhet at avisene sliter, hvilket bare gjør den tidligere nevnte 50-millionerkroners-dreiningen enda styggere: 26,2 millioner av disse er tross alt trukket fra produksjonsstøtten, det vil si pengestøtten som avisene får til å trykke og produsere de fysiske avisene slik vi kjenner dem. Det gjør det lett å anta at Buzzit.nos over 40 000 Facebook-tilhengere bare vil øke.
For hva skjer når papiravisen dør? Nettsidene vokser. Og hva skjer når nettsidene vokser? Det publiseres flere nyheter. Og slik går det sin gang: siden det publiseres flere nyheter, bruker leserne mindre tid på enkeltnyheter, og mer tid på flere nyheter om gangen. Avisene blir derfor avhengig av flere og flere og flere klikk for å finansiere antallet nyheter. Og resultatet? Det kan muligens se akkurat ut som Buzzit.no. Man kan spørre seg om demokratiet fungerer som det skal når den fjerde statsmakt blir avhengig av å dele kattebilder for å overleve. Eller mer passende formulert: «Se denne kvinnen kutte i pressestøtten. Det neste som skjer er helt utrolig!» Vi er herved advart.
