AVHENGIG AV STØTTE: For skulptør Tore Reisch var etableringsstipendet en veldig viktig del av oppstartsfasen. – Kanskje blir man kanskje nødt til å finne seg en annen jobb i stedet for å virke som kunstner.

Strid om stipendordning for kunstnere

Kulturdepartementet vil gjøre kunstnerstipend for nyutdannede søknadsbasert. Kunstmiljøet frykter at den nye ordningen vil gjøre det vanskeligere for nyutdannede kunstnere å etablere seg.

Publisert Sist oppdatert

I ni år har det eksistert en ordning der nyutdannede kunstnere fra en rekke utdanningsinstitusjoner har mottatt et etableringsstipend uten å søke. Nå har Kulturdepartementet foreslått å endre denne ordningen med kunstnerstipend basert på gjennomført kunstutdanning til en ny ordning der nyutdannede kunstnere må søke om et diversestipend eller et seksmåneders skattepliktig arbeidsstipend. Forslaget fra Kulturdepartementet er nå ute på høring, der høringsfristen er satt til desember i år. En ny ordning vil eventuelt tre i kraft fra 1. januar 2015.

Fakta

Fakta i saken:

Støtteordning for kunstnere

  • Ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning ble opprettet i 2002.
  • Bare uteksaminerte studenter fra de største kunstinstitusjonene har da krav på stipend. Dette ekskluderer blant annet studenter fra Kunstakademiet i Tromsø og studenter utdannet i utlandet.
  • Et forslag, som er ute på høring til 20. desember 2011, innebærer å avskaffe denne ordningen til fordel for en søknadsbasert ordning.
  • En søknadsbasert ordning vil føre til større konkurranse mellom kunststudenter.

Savner en sum som monner

Billedkunstnernes fagorganisasjon, Norske Billedkunstnere (NBK), ser langt fra positivt på den nye ordningen.

– Vi mener Kulturdepartementet heller burde beholde ordningen slik den er, sier styreleder Hilde Rognskog i NBK.

Hun ser på endringsforslaget som en ansvarsfraskrivelse fra Kulturdepartementets side.

– Vi mener at det er en selvfølge at du skal etablere deg i ditt valgte yrke når du er ferdig med en utdanning. Departementet fraskriver seg derfor ansvaret for den utdanningspraksisen de vittelig fordrer i sin egen kunstnerpolitikk. Dette vitner om manglende tillit til, og mistenkeliggjøring av, en hel yrkesgruppe, sier hun.

Hun kaller den varslede omleggingen unødvendig og uheldig. Rognskog mener dette handler om billedkunsternes økonomiske handlingsrom, og at stipendet må speile de reelle utgiftene kunstnerne har til arbeidsplass, verktøy og materialer til kunstproduksjon.

– Å arbeide med billedkunst har alltid vært en kamp for å få mulighet til å arbeide selvstendig på atelier, sie rhun.

Trygghet i stipend

Skulptør Tore Reisch gikk ut fra Kunstakademiet i Trondheim i vår, og har allerede etablert seg med eget atelier i Lademoen Kunstverksteder. Han forteller at stipendet han automatisk mottok etter endt utdanning var veldig viktig for ham.

– Det var det som gjorde at jeg raskt kunne ordne meg et atelier, sier Reisch.

Han mener at den største faren ved en søknadsbasert ordning er at søknadsprosessen kan bli for lang.

– Hvis man må vente lenge blir man kanskje nødt til å finne seg en annen jobb i stedet for å virke som kunstner, sier han.

Han mener det er viktig at terskelen for å få stipend ikke blir for høy.

– Du sliter hvis du ikke får stipend, sier han.

En søknadsbasert ordning vil føre til økt konkurranse om midlene.

– Det blir en usikkerhet, sier førsteårsstudent Hermann Grøndahl ved Kunstakademiet i Trondheim.

Han mener at stipendet er viktig når man som nyutdannet skal etablere seg som kunstner.

– Det er kostbart når man ikke lenger har tilgang på utstyr gjennom skolen. Uten stipend kan det jo bli vanskelig å etablere seg, i alle fall like fort, mener han.

Styrker bevilgningen

Et av hovedargumentene for å avskaffe den gamle ordningen er at det bare er de største kunstutdanningene som er kvalifisert for stipend. En rekke mindre utdanningsinstitusjoner, blant annet Kunstakademiet i Tromsø, har falt utenfor. Det samme gjelder kunstutdanninger i utlandet.

– Det har vært mange problemer med den gamle ordningen, sier seniorrådgiver Inger Lise Kurseth i Kulturdepartementet.

I høringsbrevet fra Kulturdepartementet påpekes det at mange flere enn de som innbefattes av den gamle stipendordningen har problemer med overgangen til yrkeslivet. Forskriften de nå kommer med baserer seg dermed på søknad fra aktuelle kandidater. Kurseth påpeker at selv om ordningen snevres inn gjennom søknadsfiltrering, styrkes bevilgningen.

– Dette blir en mer målrettet stipendordning mot de som går inn i yrket, sier hun.

Bør beholde ordningen slik den er

NBK-leder Hilde Rognskog poengterer svakheter ved høringsforslaget.

– Studentene søker etter endt utdanning, men må vente med etablering et helt år, sier hun.

Med søknadsfrist 15. oktober hvert år, og tildeling i mars eller april, blir det omtrent seks måneder lenger ventetid sammenliknet med det gamle ordningen.

– Dette er et stort problem som må løses. Departementet prøver å løse ett problem, men skaffer seg mange flere, med økt byråkratisering og dårligere vilkår for billedkunstnere som resultat, sier Rognskog.

Powered by Labrador CMS