Svevende og rocka kontraster
Søvnløse netter, latter, high-fives og psykoser: Etter tusen timer hardt arbeid har Soup klart det igjen. Children of the E.L.B. er en enestående sjangermiks og tar deg med på en herlig luftetur.
PLATE
CHILDREN OF THE E.L.B. - SOUP - HOW IS ANNIE? / MUSIKKOPERATØRENE
Etter sukseen med albumet Come On Pioneers i 2008, kommer Soup nå tilbake med ny skive. I Children of the E.L.B har det musikalske uttrykket modnet ytterligere. Musikken har enda mer kraft; den gir, og lytteren vil ha mer. Derfor reagerte jeg med glede da jeg fant ut at det var et dobbeltalbum jeg hadde med å gjøre denne gangen.
I en herlig miks serverer Soup akustiske gitarer, elektronika og støyende lyder, og på toppen av det hele ligger den myke vokalen til Erlend Viken. En kombinasjon som gir meg en øyeblikkelig trang til å sette meg i go`stolen og ikke gjøre annet enn å lytte.
Det er ikke usannsynlig at Soup med denne plata sjarmerer mange musikkhjerter. Her finnes noe for enhver smak, enten man liker den drømmende og svevende stilen, eller den mer opprocka sjangeren. Til glede for dere som foretrekker sistnevnte, er albumet tydlig preget av riffene til Hans Magnus Ryan i Motorpsycho.
Soup ønsker å gi lytterne et drømmende og eksperimentelt uttrykk. Og de lykkes. Som lytter tas du med på en luftetur fra en ellers grå vinterhverdag - en reise som varer i mange svært behagelige minutter.
Det slår meg hvor gjennomtenkt musikken er, - det føles som at gutta i Soup har klart å levere et produkt med kvalitet på alle spor. Dette, og at de ulike lydeffektene gir et godt og variert tempo, gjør at ingen av låtene blir kjedelige å høre på.
De to skivene er ikke spesielt forskjellig fra hverandre, men med gode låter på begge, blir ikke helhetsinntrykket noe dårligere av den grunn. Det er vanskelig å trekke fram enkelt spor, men den elektroniske «in memory of richard wright», «northern patriarch» og «0805» er låter som er spesielt verdt å merke seg.
Denne musikalske perlen bør høres fra begynnelse til slutt. Og for å få best mulig utbytte av dette særegne albumet, som forøvrig er pakket inn i et høyst nostalgisk, men vakkert cover, vil jeg anbefale deg å ta en pause. Pust. Og lytt. Det gjorde jeg. Nå setter jeg på replay.
