Takk til UKA

Etter 26 intense dager er festen over. Teltet er rigga ned, lyskasterne på taket er slått av og skuespillerne har gått av scenen for siste gang. Når en så må vende tilbake til den triste og grå hverdagen trondheimsværet nå serverer oss, er det ikke rart at mange opplever et vakuum.

UKA-15. Lurifax. Festivalen som trekker tusenvis av tidligere studenter tilbake til Trondheim for å gjennoppleve de beste årene i deres liv. Der nye studenter skaper seg minnene de kommer til å se tilbake på resten av livet. Festivalen der små øyeblikk blir store.

For de som har jobbet lengst har reisen vart i nesten to år. Det er disse som har bygd festivalen fra bunnen av. For andre har reisen vært kortere, men ikke mindre innholdsrik. Under årets festival har 1700 UKEfunker jobbet som helter for å levere enorme konserter i Dødens dal, daglige arrangement i Samfundet, og kanskje viktigst av alt, for å gjennomføre den tradisjonelle revyen.

Fra revyen Maxis ble satt opp første gang i 1913 til i dag har Studentersamfundets drift vært avhengig av overskuddet fra revyen og UKA. I dag er revyen en en essensiell del av UKA, og dermed også en del av Norges største kulturfestival. Driftsoverskuddet har sikret at Studentersamfundet i Trondhjem som eneste studentsamfunn i Norge eier og driver eget hus. Ringvirkningene av festivalen er store.

Uten UKA kunne ikke Trondheim kalt seg Norges beste studieby. Studentlivet og kulturen i Trondheim hadde vært fattigere og frivilligheten ville ikke stått like sterkt. Studentersamfundets status som en av Norges største og viktigste kulturelle aktører muliggjøres av festivalen. Overskuddet muliggjør Samfundets brede aktivitet, og kommer blandt andre også UKAs historisk sett største kritiker, Under Dusken, til gode.

Så får det heller være at det ble litt ventetid på slippet under immatrikuleringen. Vi får tåle at Action Bronson ble ett av ytterst få små øyeblikk som ikke ble større. Vi kan til og med leve med bakrus i forelesning etter oktoberfesten. Det totale inntrykket er uansett en bunnsolid og robust festival med dyktige, kompetente, og engasjerte mennesker i alle ledd.

De ufattelig mange timene som er lagt ned av de frivillige har resultert i noe fantastisk. Byen har vært snudd på hodet og alt er gjort på dugnad. UKA er kroneksempelet på hvorfor det er viktig å bevare studentfrivilligheten i Trondheim. Det er også et av de beste bevisene på hva som er mulig å få til bare man kombinerer stå på-vilje med gleden av å delta på verdens beste festival.

På vegne av Studentersamfundets medlemmer vil jeg derfor takke alle de frivillige. For å gjøre UKA mulig, og for å gjøre studentlivet i Trondheim enda bedre.