Teater gir en stemme til det usynliggjorte

Berit Rusten er leder i Panter Tanter produksjoner. I juni leverte hun masteroppgaven om kommunistene rolle under andre verdenskrig. Resultatet blir nå tre iscenesettelser basert på materialet hun har funnet. Forestillingen blir delt opp i tre bolker som kan sees hver for seg og vises på Avantgarden

– Det har vært tung å arbeide med det fordi man finner så lite om det i arkivene, men ønsket har vært å løfte fram en nedfryst historie, sier Rusten.

Fortiet historie

Kommunistpartiet i Norge hadde stor oppslutning enkelte steder etter krigen på grunn av sin innsats i motstandsarbeidet. I Mo i Rana var de større enn arbeiderpartiet i det første valget etter krigen.

Det endret seg i 1948 da Einar Gerhardsen holdt en tale med hard retorikk som stemplet kommunistene som landssvikere, det førte til overvåkning av kommunistene, da ble det å ha hatt noe å gjøre med motstandskampen forbundet med skam på grunn av sin politiske tilknytning.

– Det har vært en tydelig fortielse av store deler av den historien fra Gerhardsen tale i 1948 og til i dag. Husene til kommunistene ble steinet i Trondheim, og folk kviet seg for å stå fram. Hvis du nevnte at du hadde vært med i motstandskampen så ble du og stemplet som kommunist, derfor fortiet man det, forklarer Rusten

På grunn av frykten for å bli ansett som kommunist var det få som pratet om sin tilknytning til motstandskampen i Norge

– Nå, 71 år etter, kan man kan begynne å snakke om at det har skjedd uten å bli stemplet, sier Rusten.

Utelatt fra historiebøkene

Da Norge var okkupert 1940 – 1945 var det rundt 3000 aktive i motstandsbevegelsen, men grunnet det politiske klimaet i Norge etter krigen, har de fått lite oppmerksomhet. Når historien til partisanerne har blitt fortiet, har annen motstandskamp blitt løftet fram i stedet, Rusten mener det er mye viktig historie som har blitt utelatt.

– Jeg ble imponert over hvor mye de klarte å gjøre og hvor mye de ofret, de drev med illegale aviser og de forberedte sabotasjehandlinger, de drev med flyktningruter og kurervirksomhet. De gjorde en kjempeinnsats uten at de fikk plass i historiebøkene, forteller Rusten.

Teater i tre bolker

Den røde fyrbøteren er delt opp i tre deler, det starter med tiden før andre verdenskrig og fortsetter med tiden under og slutter med oppgjøret etter andre verdenskrig.

– Den viktigste forestillingen er den som kommer 27. november og som handler om selve motstandskampen i Norge, sier Rusten.

Teksten er basert på intervjuer av de som drev med motstandskamp foretatt på 70- tallet.

– Det er nesten det eneste som finnes av materiale. Vi setter det i presens og iscenesetter slik at motstanderne får presentert sitt arbeid i stedet for at jeg skal gå inn og forklare eller forsvare det som ikke er min greie, men som var deres greie, sier Rusten.

– Vi gir et rom for deres stemmer, legger hun til.