The Black Brad Pitt

ANMELDELSE: Den meget eksentriske og fandenivoldske Detroit-rapperen Danny Brown besøkte Øyafestivalen og Vika-scenen torsdag kveld.

Publisert Sist oppdatert

Regnet har nettopp lagt seg for en stund og rundt 600 mer eller mindre interesserte publikummere har samlet seg ved Øyas minste utescene, Vika. Hoodies, snapbacks og bucket hats nikker taktfast til lyden av en buldrende trap-beat. Ingen er helt sikre på hva de kan forvente av denne mildt sagt gærne karen fra Detroit, men smilene sitter løst, og når Mr. Brown kommer sprettende inn på scenen slippes jubelen løs.

Danny Brown er en morsom, ekstremt teknisk begavet og uortodoks rapper. Hans flow og stil er særegen på omtrent alle måter, dette inkluderer også hans sans for det eksteriøre. Trange jeans, et par utslåtte tenner og en hårsveis som kan minne om en 80-talls crack head beskriver utseendet hans kort og greit. Han åpner showet sitt med den noe hektiske låta «Witit» og holder tempoet oppe med låter som «Molly Ringwald» og «The Black Brad Pitt». Underholdende låter som undertegnede setter pris på, men som for mange av publikummerne, dessverre, var nokså ukjent. Han faller litt igjennom og sliter til å begynne med i å engasjere publikum til å gjøre noe annet enn å nikke til beaten. Dette er et problem. Danny Brown har en voldsom hype i hjemlandet sitt, og også her, men svært få kjenner faktisk til låtmaterialet hans. Det blir en utfordring for Mr. Brown å holde på publikumsinteressen gjennom hele konserten. Det er begrenset hvor lenge en deilig buldrende bass og noen svimlende solide trap-beats greier å på publikum.

Det tar seg riktignok opp etterhvert, da de litt mer allsangvennlige «I Will», «Terrorist Threats», «Monopoly» og «Kush Coma» avslutter den litt over 40 minutter lange bass/trap-seansen. Publikum både danser og synger villig med og Mr. Brown selv ser ut til å kose seg der han spretter og danser rundt på scenen. Spyttinga hans er tight og mannen selv er en entertainer, men med et såpass utilgjengelig og ukjent låtmateriale er 40 minutter mer enn nok. Danny Brown beviser tidvis at han fortjener den hypen han har, men det er samtidig tydelig at han står ovenfor et par utfordringer om han virkelig vil ta steget ut på den internasjonale scenen.

Musikkjournalistene fra Radio Revolt kommer daglig med konsertanmeldelser og omtaler fra Øyafestivalen 2013. Følg med på dusken.no for løpende oppdatering.

Powered by Labrador CMS