– Topp stemning!
Kings of Convenience underholdt i et tempo som varierte fra skilpadde til kanin, og med høy grad av deltagelse fra publikum – både på godt og vondt.
Kings of Convenience - Storsalen - 6. oktober
At arrangementet er utsolgt er heller ikke vanskelig å se. Salen er smekkfull, samtlige trappetrinn er skjult under studentromper, og folk tyter inn alle døråpninger.
Stemningen i Storsalen er i starten fin og rolig, faktisk så rolig at man etter en av låtene kunne hørt dørvakten på andre siden av rommet slippe en vind. Den trykkende stillheten blir fint kommentert ved at en fyr midt i folkemengden roper «Topp stemning!» til alles store fornøyelse.
Jeg registrer at det ikke tar stort mer enn en snau halvtime med ølsipping før trondheimsstudenter begynner å miste både fokus og folkeskikk. Under «Me In You» overdøves bandet nesten av summing og mumling fra salen, som om kongenes konsert var noe som stod på i bakgrunnen på en kafé. Bandet benytter den påfølgende pausen til å spøke litt med det.
– Jeg registrerer at noen ser til venstre, og noen ser til høyre, sier Bøe.
– Se på meg heller, skyter Øye inn.
Når fele og kontrabass blir bragt på scenen, løftes stemningen en god del hakk. Dels fordi nye mennesker og lyder møter publikum, og dels fordi låtene nå holder litt høyere tempo.
Ting eskalerer raskt der oppe. Jeg blir selv trollbundet idet de tre andre går ned på huk og overlater oppmerksomheten til en gripende solo fra fiolinisten. Underholdningsverdien stiger ytterligere når Kings of Convenience tar tak i publikum og får dem med på todelt og majestetisk koring.
Det er omtrent her jeg bare lener meg tilbake med pilsen og virkelig storkoser meg. Kvelden utvikler seg til å ligne en diger fest med høyt musikalsk tempo, dundrende klappeleker og herlige trompetlyder fra Øyes munn. Øye frigjør også sin indre nerd i form av improvisatorisk dansing fra månen, hvor han virkelig «lar hoftene stå for praten», som det heter i «I’d Rather Dance With You».
Siste ekstranummer, som er kongenes egen versjon av Bob Marleys «Waiting In Vain», setter krona på verket.
